Tarmbakterier kan svekke hukommelsen hos eldre
Visse tarmbakterier – særlig Parabacteroides goldsteinii – ser ut til å forstyrre kommunikasjonen mellom tarm og hjerne, og kan dempe aktiviteten i de hjerneområdene som styrer læring og hukommelse. Det er konklusjonen til forskere ved Stanford University, og funnene er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature.
Mer enn bare en sammenheng – et mulig mekanisme er funnet
Forskning på den såkalte tarm-hjerne-aksen har pågått aktivt de siste årene. De fleste studier har imidlertid bare påvist en korrelasjon mellom sammensetningen av tarmfloraen og kognitiv svekkelse. Det nye ved denne studien er at den peker på en konkret biologisk mekanisme som kan forklare denne sammenhengen.
Hva skjedde da unge mus fikk «gammelt» tarmmikrobiom?
Forskerne modifiserte tarmmikrobiomet til unge mus ved enten å koble dem sammen med eldre dyr eller transplantere tarmfloraen fra eldre individer over til dem. Deretter gjennomgikk dyrene hukommelsestester.
Resultatet var tydelig: unge mus med et «aldret» mikrobiom presterte dårligere på oppgaver som handlet om å gjenkjenne nye objekter. Da dyrene ble behandlet med antibiotika – som reduserte antallet bakterier – ble de kognitive evnene delvis gjenopprettet.
Slik påvirker bakterien hjernen
Forskerne rettet særlig oppmerksomhet mot Parabacteroides goldsteinii, en bakterie som naturlig øker i antall med alderen. Da de infiserte tarmen til mus med denne bakterien, utviklet dyrene merkbare hukommelsesproblemer.
Mekanismen viste seg å være følgende: bakterien skiller ut mellomkjedede fettsyrer som reduserer aktiviteten i vagusnerven – den viktigste kommunikasjonskanalen mellom tarm og hjerne. Samtidig ble aktiviteten i hippocampus, det hjerneområdet som er avgjørende for læring og minnedannelse, merkbart redusert.
Betennelse via GPR84-reseptoren spiller en nøkkelrolle
Forskerne mener at denne effekten er knyttet til en betennelsesreaksjon som utløses gjennom GPR84-reseptoren. Da de blokkerte denne reseptoren eller dempet betennelsen, ble de negative effektene på hukommelsen betydelig redusert.
I tillegg viste det seg at stoffer som stimulerer vagusnerven, som for eksempel kapsaicin, også forbedret hukommelsen hos eldre dyr. Dette åpner for interessante muligheter innen fremtidig forskning.
Hva betyr dette for mennesker?
Forskerne understreker at dette foreløpig er dyreforsøk, og at resultatene ikke kan overføres direkte til mennesker uten videre studier. Likevel antyder funnene at tarmbakterier kan spille en reell rolle i aldersrelatert kognitiv svekkelse også hos mennesker – og at tarm-hjerne-aksen kan være et viktig mål for fremtidige behandlingsstrategier.
