Hjernen kan oppdage sykdom før du merker noe
Urolige eller skremmende drømmer kan være et tidlig varselsignal om at kroppen er i ferd med å utvikle en sykdom. Det er konklusjonen til søvnforskere som mener hjernen er i stand til å registrere selv de minste biologiske endringer – og gjenspeile dem i drømmene våre.
Ifølge psykologer kan såkalte prodromale drømmer oppstå i de tidlige stadiene av en sykdom, når hjernen allerede fanger opp biologiske forandringer, men personen ennå ikke merker noen symptomer.
Hva sier ekspertene
Psykologiprofessor og søvnforsker Patrick McNamara ved Boston Universitys medisinske fakultet forklarer at hjernen kontinuerlig overvåker signaler fra de indre organene. Kroppen kan sende subtile interne signaler selv før tegn på infeksjon eller annen sykdom blir synlige.
Under REM-søvnen – fasen der vi drømmer – bearbeider hjernen denne informasjonen aktivt. McNamara beskriver det som at hjernen «komprimerer» og sammenstiller data om kroppens tilstand, og skaper et slags øyeblikksbilde av hva som foregår inni oss.
«Disse signalene antas å bli behandlet i limbiske områder av hjernen, særlig i amygdala, som spiller en nøkkelrolle i trusseldeteksjon når vi er våkne. Hvis en trussel oppdages, kan hjernen skape symbolske eller forstyrrende bilder som gjenspeiler ubalanser i kroppen – selv før det foreligger diagnostiserbare symptomer,» heter det i artikkelen.
En idé med lang historie
Sammenhengen mellom drømmer og sykdom er langt fra ny. I det gamle Hellas oppsøkte folk spesielle templer – asklepeia – der de utførte ritualer og sov i håp om å motta en helbredende drøm.
Men moderne vitenskapelige forklaringer på fenomenet er først nå i ferd med å ta form. McNamaras teoretiske arbeid, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers i 2025, regnes som et av de første forsøkene på å beskrive en mulig biologisk mekanisme som forklarer hvordan drømmer kan komme forut for sykdomsutvikling.
Hva forskningen viser
De mest overbevisende funnene kommer foreløpig fra studier av nevrologiske lidelser. En studie fra 2017 som inkluderte over 1 200 personer med REM-søvnatferdsforstyrrelse, fant at 73 prosent av deltakerne ble diagnostisert med Parkinsons sykdom eller demens i løpet av 12 år etter at forstyrrelsen debuterte.
Gjennomganger av andre studier tyder også på at endringer i drømmemønstre kan gå forut for en rekke tilstander, blant annet mage-tarmlidelser, lungesykdommer, gynekologiske sykdommer, tannhelseproblemer og leddgikt.
En mindre studie fra 2015 fant dessuten at noen kvinner hadde uvanlige drømmer før de fikk brystkreftdiagnose. I hele 83 prosent av tilfellene rapporterte deltakerne at disse drømmene var betydelig mer levende og intense enn vanlig.
Ifølge McNamara kan prodromale drømmer dukke opp ikke bare før alvorlige sykdommer. «Vi snakker ikke bare om livstruende tilstander. Slike drømmer kan oppstå selv før en forkjølelse eller influensa,» sa han.
Hvilke drømmer kan være et signal
Forskeren pekte også på noen gjentakende motiver som kan knyttes til kroppens varselsignaler.
«Et av dem er at noen viser uberettiget aggresjon mot drømmeren. Det kan virke merkelig, men det er et metaforisk signal fra kroppen. Et annet sterkt signal er fremmede menn som oppfører seg på en truende måte,» sier McNamara.
Slike bilder kan, hevder han, være hjernens symbolske respons på en fare som utspiller seg inne i kroppen.
Noen studier har også vist at insekter kan dukke opp i drømmer før sykdom utvikler seg. I en studie fra 2022 som analyserte 2 888 drømmebeskrivelser fra personer som senere ble diagnostisert med covid-19, rapporterte mange deltakere at de hadde drømt om larver eller slangeangrep i dagene før en positiv test.
Vitnesbyrd fra enkeltpersoner
Forfatter og drømmeforsker Teresa Cheng, som presenterer programmet Your Dreams Explained på Good Morning Britain, har også dokumentert slike tilfeller. Hun forteller at hun har mottatt svært mange henvendelser fra mennesker som mener drømmene deres hjalp dem med å oppdage alvorlige helseproblemer i tide.
«Gjennom årene har jeg fått mange meldinger fra folk som sier at drømmene reddet livet deres,» bemerket hun.
En kvinne, ifølge Cheng, oppsøkte lege etter å ha drømt at en mann pekte på brystet hennes. Ved undersøkelse ble hun diagnostisert med kreft i tredje stadium.
Teoriens betydning og begrensninger
Til tross for disse funnene understreker professor McNamara at teorien fortsatt er en hypotese og krever langt mer forskning. Den kan likevel få praktisk anvendelse i fremtiden.
Ett mulig bruksområde er overvåking av psykisk helse. Forskere vet allerede at personer med selvmordstanker ofte opplever plagsomme drømmer i ukene før et forsøk. En studie fra 2022 med 89 pasienter fant at hele 80 prosent rapporterte uvanlige eller forandrede drømmer måneden før forsøket.
McNamara har foreslått at høyrisikopasienter i fremtiden kunne bruke kunstig intelligens-baserte enheter som registrerer og analyserer drømmene deres, og varsler leger om mulig fare. Samtidig presiserer han at praktisk bruk av ideen fortsatt ligger langt frem i tid.
«Foreløpig har vi bare en teori. Vi trenger storskala forskning for å bekrefte den,» oppsummerer forskeren.
Mer om søvn og helse
Søvnmangel regnes av forskere som farligere enn dårlig kosthold, mangel på mosjon eller ensomhet. Det anbefales å sove mellom 7 og 9 timer per natt, ettersom hjernen under søvn gjennomgår en viktig renseprosess. Uten tilstrekkelig søvn reduseres blodstrømmen til hjernen, noe som øker betennelsesnivået i kroppen.
Noen forskere mener dessuten at forestillingen om at alle trenger nøyaktig åtte timers søvn er en myte – søvnbehovet varierer fra person til person, og påvirkes av genetikk, alder og helsetilstand.
