Fottur: rød flekk etter flåttbitt – hold øynene åpne

Du kommer hjem fra en fottur, tar en varm dusj, og plutselig oppdager du en rødhet på låret som ikke var der om morgenen. Det virker ikke alarmerende ved første øyekast. Flått er diskrete og smertefrie skapninger som trives i høyt gress og under tett vegetasjon. I Norge er det særlig arten Ixodes ricinus som biter mennesker. Den kan overføre bakterien Borrelia burgdorferi sensu lato, som forårsaker Lyme-sykdom. De fleste ganger går det bra – men ikke alltid.

Det som gjør dette litt lumsk, er timingen. Selve bittdagen gir deg kanskje ingen tegn. Så, noen dager etter turen, dukker det opp en rød flekk. Mange forveksler den med et myggstikk eller gnisningsirrirtasjon. Siden den heller ikke alltid klør, venter man. Det er en dårlig idé. Ett bestemt kjennetegn skiller det ufarlige fra det alvorlige.

Erythema migrans: den røde flekken som vokser seg større

Dette hudtegnet har et navn: erythema migrans. Det er en rund eller oval rød flate som gradvis vokser utover, noen ganger med et lysere senter, og som ofte er smertefri. Den dukker vanligvis opp mellom 3 og 30 dager etter bittøyeblikket. En enkel tommelfingerregel hjelper deg å vurdere situasjonen: diameteren overstiger gjerne 5 centimeter og fortsetter å bli større fra dag til dag. Dersom du kjenner deg igjen i dette bildet etter mulig flåtteksponering, bør du oppsøke lege innen 24 timer for å få bekreftet diagnosen og eventuelt starte behandling.

En liten rødme på 1 til 2 centimeter som oppstår i løpet av minutter eller timer etter at flåtten er fjernet, og som klør litt, er som regel bare en lokal reaksjon på flåttens spytt. Den blekner i løpet av noen dager og vokser ikke. Det er først når hudforandringen tegner seg som en ring og stille og sakte utvider seg til mer enn 5 centimeter i diameter – gjerne flere dager etter turen – at du ikke bør vente.

Lyme-sykdom: hvorfor rask handling er avgjørende

Erythema migrans er et tegn på tidlig infeksjon. Oppdaget raskt responderer tilstanden godt på antibiotika utskrevet av lege, og forløpet er vanligvis gunstig. Å vente derimot åpner døren for mulig spredning til ledd, nervesystem eller hjerte. Derfor er tydelig visuell gjenkjenning og et kort handlingsvindu så viktig. I praksis er et typisk erythema migrans ofte nok til en klinisk diagnose – uten å vente på laboratoriesvar.

«Risikoen for overføring av sykdomsfremkallende mikroorganismer til mennesker ved et flåttbitt er lav – mellom 1 og 4 prosent – og avhenger av hvor lenge flåtten sitter på huden, flåttens egne faktorer og individuelle forhold», påpeker franske helsemyndigheter. Kort sagt: risikoen er svært lav dersom flåtten fjernes raskt, men den øker betydelig etter 24 til 48 timer med feste.

Hva gjør du etter turen – og i løpet av de første 24 timene?

Når du kommer hjem, bør du følge en enkel rutine – selv om du ikke har sett noen flått.

Undersøk kroppen grundig: sjekk varme og fuktige steder som armhuler, bak knærne, hodebunn, navle og bak ørene.
Fjern flåtten mekanisk: bruk utelukkende en flåttfjerner. Gled den inn under flåtten tett mot huden, vri forsiktig uten å rykke til til den slipper av seg selv. Bruk aldri eter, alkohol eller olje før fjerning – det får flåtten til å spy opp bakterier i blodet ditt.
Desinfiser: påfør antiseptisk middel kun etter at parasittene er fjernet.
Følg med over tid: noter datoen for bittet og observer stedet i 30 dager.

For å dokumentere størrelsen, fotografer hudforandringen med et 1- eller 2-kronestykke lagt inntil huden, og ta et nytt bilde annenhver dag. Denne faste referansen gjør det mulig for legen å vurdere nøyaktig hvor mye flekken har vokst. Dersom en rød ring sprer seg utover 5 centimeter – særlig etter en nylig tur i naturen – ta kontakt med lege innen 24 timer. Hvis det derimot ikke er noen bekymringsfulle hudtegn eller symptomer, er det tilstrekkelig å holde øye med området i én måned og være oppmerksom på tegn som tretthet, feber eller muskelsmerter.