Etter 60 år: denne juridiske detaljen i ekteskapsordningen kan true sparepengene dine uten at du vet om det
Når pensjonsalderen nærmer seg, tror mange at formuen er trygt på plass. Men under det vanlige felleseiet kan gjeld som kun én ektefelle har påtatt seg, forrykke hele parets økonomiske balanse. Lønn, oppsparte midler gjennom ekteskapet og felles anskaffelser regnes som felleseie – og i visse tilfeller gjelder det samme for deler av gjelden.
Risikoen er ofte vanskelig å få øye på. Forbrukslån, gjentatte overtrekk eller diskrete økonomiske forpliktelser kan svekke fellesformuen – selv om den andre ektefellen ikke hadde kjennskap til dem. En bestemt regel i ekteskapsloven spiller en avgjørende rolle her.
Ekteskapslovens solidaransvar: når én ektefelles gjeld kan bli et felles ansvar
Lovgivningen fastslår at ektefeller har et solidaransvar for gjeld knyttet til husholdningens løpende utgifter og barnas oppdragelse. I praksis betyr dette at én ektefelle kan holdes ansvarlig for økonomiske forpliktelser den andre har inngått som del av familiens daglige drift.
Dette solidaransvaret er likevel begrenset. Det gjelder ikke for åpenbart overdrevne utgifter, eller for større lån tatt opp uten begge ektefellers samtykke. Gjeld av rent personlig karakter – knyttet til individuelle aktiviteter, risikable investeringer eller visse private utgifter – kan falle utenfor fellesansvaret, avhengig av omstendighetene.
I praksis avhenger mye av hva slags utgifter det faktisk dreier seg om, og hvordan en domstol vurderer disse ved en eventuell tvist.
Særeie: mekanismen som begrenser den økonomiske risikoen etter 60 år
Å endre ekteskapsordningen er ofte et effektivt grep for å rydde opp i formuesforholdet. Med særeie beholder hver ektefelle kontrollen over egne inntekter, sin formue og sin personlige gjeld. Solidaransvaret for husholdningens utgifter består riktignok, men det strekker seg ikke automatisk til individuelle forpliktelser.
Denne endringen kan være særlig fornuftig fra 60 år av, når sparepengene blir mer strategisk viktige og inntektene stabiliserer seg. Det gir mulighet til å sikre personlige verdier dersom én av ektefellene skulle havne i økonomiske vanskeligheter.
Endre ekteskapsordning etter 60 år: fremgangsmåte, tidsfrister og reelle kostnader
Det er mulig å skifte ekteskapsordning når som helst, forutsatt at endringen skjer i familiens interesse. Dette gjøres gjennom en notarialakt. Myndige barn og kreditorer varsles og har tre måneder på å protestere. Dersom noen gjør innsigelse, eller det finnes mindreårige barn, kan en rettslig godkjenning bli nødvendig.
Kostnadene avhenger av formuesstørrelsen. For en enkel sak uten fast eiendom som skal skiftes, ligger prisen vanligvis mellom 10 000 og 15 000 norske kroner. Ytterligere utgifter kan komme til dersom det også skal gjøres eiendomsoverdragelser.
Akten trer i kraft mellom ektefellene fra signeringsdatoen og blir bindende overfor tredjeparter etter at de nødvendige kunngjøringsformalitetene er gjennomført. Et diskret grep – men ofte avgjørende for å trygge parets økonomi i forkant av pensjonisttilværelsen.
