Kadmium og solsikkefrø – hvorfor denne populære helsekosten nå er under lupen
I Norge og resten av Europa er kadmium i ferd med å bli et alvorlig folkehelseproblem. Dette tungmetallet er koblet til nyresykdommer og visse kreftformer, og eksperter har begynt å slå alarm. En fersk vurdering fra den franske matvareinstitusjonen Anses viser at hele 47,6 prosent av den voksne befolkningen overskrider de toksikologiske referanseverdiene for kadmium – noe som stiller spørsmål ved vår daglige mateksponering.
Hos ikke-røykere er maten den klart viktigste kilden til kadmiumeksponering. Metallet stammer i stor grad fra mineralberiket jord behandlet med fosfatgjødsel. Usynlig og luktfritt sniker det seg inn i matkjeden – også i produkter vi gjerne oppfatter som sunne, som solsikkefrø.
Slik hoper kadmium seg opp i kroppen din
Planter tar enkelt opp kadmium gjennom røttene og transporterer det videre til de delene vi spiser. Når det først er kommet inn i kroppen, skilles det ut svært langsomt. Det lagres primært i leveren og deretter i nyrebarken, der det gradvis kan forårsake skader som lenge forblir uten merkbare symptomer.
Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har satt den tolerable ukentlige inntaksdosen til 2,5 mikrogram per kilo kroppsvekt. Det som gjør kadmium særlig bekymringsfullt, er den biologiske halveringstiden – den kan ligge mellom 10 og 30 år. Det betyr at selv lave doser over tid kan bygge seg opp til skadelige nivåer.
Europeiske analyser viser at kadmiuminnholdet i solsikkefrø varierer betydelig avhengig av dyrkingssted og produksjonsbetingelser. Noen prøver inneholder flere hundre mikrogram per kilo, mens EUs regelverk setter en øvre grense på 0,5 mg/kg for visse kategorier oljefrø beregnet på menneskemat.
Hva skjer med kroppen din ved daglig inntak av solsikkefrø
Ta et realistisk eksempel: hvis du spiser 30 gram solsikkefrø daglig med et kadmiuminnhold på omtrent 0,35 mg/kg, vil det ukentlige inntaket ligge på rundt 73,5 mikrogram. For en person som veier 50 kilo tilsvarer det nærmere 60 prosent av EFSAs tolerable ukentlige dose – bare fra denne ene matvaren.
I mer ugunstige tilfeller, der kadmiuminnholdet nærmer seg 0,9 mg/kg, kan et tilsvarende daglig inntak faktisk overstige den tolerable ukentlige grensen. Slike nivåer varierer fra batch til batch, men eksemplet illustrerer godt hvilken risiko som kan bygge seg opp over flere år med jevnlig inntak.
Det er viktig å understreke at korn og kornprodukter, poteter, visse grønnsaker og sjømat fortsatt utgjør de største kildene til kadmium i befolkningens kosthold generelt. Solsikkefrø er først og fremst et tilleggsbidrag – men et betydelig et for dem som spiser det regelmessig.
Slik kan du fortsette å nyte solsikkefrø uten å øke risikoen
Det er ingen grunn til å kaste solsikkefrøene i søpla. Poenget er å unngå daglig inntak. En til to ganger i uken er en fornuftig frekvens som lar deg dra nytte av frøenes ernæringsmessige fordeler uten å bidra vesentlig til den totale kadmiumbelastningen.
En enkel og effektiv strategi er å variere hvilke nøtter og frø du spiser. Hasselnøtter, mandler, valnøtter og gresskarfrø bidrar generelt med lavere kadmiumnivåer i gjennomsnitt, selv om innholdet også her varierer med produksjonsforholdene.
I tillegg kan du begrense kroppens opptak av kadmium ved å sørge for et godt nivå av jern og sink, siden disse mineralene konkurrerer med kadmium om opptak i tarmen. Å kombinere måltidet med C-vitaminrike matvarer styrker denne effekten ytterligere. Husk også at røyking er en vesentlig tilleggskilde til kadmiumeksponering – for røykere kommer denne belastningen oppå det som allerede tas opp gjennom maten.













