Hva er vannhardhet?
Vannhardhet er en betegnelse som beskriver mengden løste salter i vann – særlig kalsium og magnesium. Konsentrasjonen av disse mineralene påvirker vannets egenskaper på flere måter. Det handler om smak, evnen til å løse opp andre stoffer, og hvordan vannet påvirker ulike materialer. Tenk bare på hvor raskt kalk bygger seg opp i rør, i oppvaskmaskiner og på sanitærartikler.
Hva bestemmer vannets hardhet?
Når vann siger gjennom bergarter og jord, løser det opp mineralene kalsium og magnesium underveis. Dersom en vannkilde passerer gjennom mye kalkstein, vil vannet bli hardt. Dominerer granittbergarter i stedet, blir vannet mykt – slik fagekspert Tatyana Ledashcheva forklarer.
Industriutslipp og kjemikalier som brukes til å bekjempe is på veier kan også øke saltinnholdet i vannkilder og dermed påvirke hardheten. Dette er noe eksperter understreker som en undervurdert faktor.
I tillegg varierer vannhardheten med årstidene, ifølge Alexei Dubinin, sjefsteknolog ved Rosvodokanal Orenburg. Om vinteren er hardheten gjerne høyere enn om våren, når regn- og smeltevann tilføres vannsystemet. Hvis et åpent reservoar utsettes for varme, øker saltkonsentrasjonen ytterligere som følge av fordampning.
Hvilke enheter brukes for å måle vannhardhet?
Vannhardhet måles i flere ulike enheter, men de vanligste er mg-ekv/l (milligramekkvivalent per liter), mg-ekv/dm³ og hardhetsgrader (°H). Alle tre er innbyrdes konverterbare og kan enkelt regnes om til hverandre.
I russiske standarder angis vannhardhet i grader. Én grad (°Zh) tilsvarer én milligramekkvivalent per kubikkdesimeter (eller liter). Kjemisk sett inneholder dette volumet 20,04 mg kalsiumioner eller 12,16 mg magnesiumioner.
Normer for vannhardhet
I Russland skal drikkevann oppfylle kravene i SanPiN 1.2.3685-21, ifølge Dubinin. Dette dokumentet inneholder generelle parametere for hardhet:
- For sentralt vannforsyningssystem: 7,0 mg-ekv/dm³
- For ikke-sentralt vannforsyningssystem: 10,0 mg-ekv/dm³
Vann med verdier på 8,0 eller over 12,0 mg-ekv/dm³ regnes som hardt eller svært hardt. Mykt vann ligger mellom 1,5 og 4,0 mg-ekv/dm³, mens moderat hardhet er definert som verdier over 4,0 og opp til 8,0 mg-ekv/dm³.
Alexei Dubinin, sjefsteknolog ved Rosvodokanal Orenburg:
– I leilighetsbygg er det sjelden at vannet overskrider de fastsatte normene for hardhet. Problemet er langt vanligere i private boliger, der pumper henter vann direkte fra bakken uten å gå gjennom renseanlegg. Der det finnes mye kalkstein, dolomitt eller gips i grunnen, vil det naturligvis også være mye magnesium og kalsium – og dermed høy hardhet.
Typer vannhardhet
Det skilles mellom flere typer hardhet:
- Total hardhet – den samlede konsentrasjonen av Ca²⁺- og Mg²⁺-ioner i vannet, uttrykt i mEkv/liter.
- Karbonat- eller midlertidig hardhet – tilsvarer konsentrasjonen av kalsium- og magnesiumbikarbonat, som fjernes ved koking.
- Ikke-karbonat- eller permanent hardhet – er differansen mellom total og karbonat hardhet, og forblir i vannet selv etter oppvarming.
Slik måler du vannhardheten hjemme – 5 metoder
Den mest nøyaktige metoden er laboratorieanalyse, der en vannprøve sendes til et akkreditert laboratorium. Dersom det ikke er praktisk mulig, kan du kontakte det lokale vannverket og få opplyst vannkvalitetsparameterne i ditt område. Det finnes også enkle hjemmetester som gir en god pekepinn.
TDS-måler
En TDS-måler – også kalt konduktivitetsmåler eller saltmåler – er et bærbart apparat som brukes til å bestemme innholdet av totalt løste stoffer i vann. Enheten registrerer løsningens ledningsevne og beregner ut fra dette mengden løste stoffer. Avhengig av modell kan den vise bare TDS-verdien eller også andre parametere som salinitet og temperatur.
Hardhetsteststriper
Dette er en rask og tilgjengelig test du enkelt kan utføre hjemme, selv om den kun gir et generelt bilde av vannkvaliteten – ifølge Dubinin. Slike teststriper selges i butikker og spesialforretninger. De ligner stripene som brukes til å måle pH i svømmebassenger. Du dypper stripen i vannet i noen sekunder og avleser resultatet i henhold til fargekartet på emballasjen.
Såpetesten
I mykt vann skummer såpe raskt og rikelig, mens den i hardt vann knapt gir skum – slik Tatiana Ledashcheva forklarer. Hjemme kan du prøve følgende: hell noen dråper flytende såpe i en tom halvliters flaske, sett på korken og rist den godt. Deretter vurderer du skummengden. Mye skum tyder på mykt eller normalt vann, lite skum på at vannet sannsynligvis er hardt.
Smak og lukt
Hardhet i seg selv har ingen lukt, men du kan likevel få en indikasjon gjennom sansene dine – ifølge Vladimir Pinaev. Her er noen tegn å se etter:
- Mykt vann smaker friskere, mens hardt vann kan ha en bitter eller natronaktig ettersmak.
- Lukt av hydrogensulfid – som råtne egg – kan tyde på sulfatbasert hardhet.
- Når hardt vann står i ro, kan det danne seg et hvitt bunnfall i beholderen.
- Lignende avleiringer kan oppdages på kranbeslag, blandebatterier og i oppvaskmaskinen.
Koketest
Dersom det dannes kalkavleiringer og bunnfall i vannkokeren etter gjentatt koking, er det et tydelig tegn på hardt vann. En annen metode er å brygge te. I hardt vann kan det danne seg en hinne på overflaten, og drikken trekker lenger. I mykt vann blir fargen på teen rikere raskere.
Hardt vann – og hva du kan gjøre med det
Det finnes flere metoder for å endre vannets hardhet: kjemiske metoder, ionebyttere, omvendt osmose og katalytiske metoder.
Tatiana Ledashcheva, Ph.D.-M.Sc., førsteamanuensis ved Institutt for miljøsikkerhet og produktkvalitetsstyring, PFUR:
– For å myke opp og senke pH i overflatevann kan man kalke det eller tilsette koaguleringsmidler. Dermed felles noen av kalsium- og magnesiumsaltene ut og samles i sedimenteringstanken. I grunnvann – som artesisk vann – er hardheten ikke-karbonatbasert og vanskeligere å fjerne, ettersom vannet har passert gjennom kalkstein. Her brukes gjerne ionebytterharpikser eller omvendt osmose. Når hardheten ligger innenfor normale grenser, er spesiell mykning unødvendig.
Hjemme, dersom du mistenker at vannet er hardt, kan du prøve følgende tiltak:
- Bruk flertrinnsfiltre montert på hovedvannledningen, eller enklere alternativer som kranmonterte filtre.
- En mer varig løsning er å installere et fast ionebyttermykningsanlegg for hele boligen ved vanninnløpet. Er hardhetsproblemet ikke kritisk, kan drikkevann behandles i spesielle filterkanner.
- Bruk spesialmidler i husholdningsapparater som oppvaskmaskiner. Det kan også monteres filtre eller omvendt osmose-anlegg foran varmtvannsberederen for å hindre kalkdannelse på varmelegemet.
Vladimir Pinaev, førsteamanuensis og kandidat i økonomiske vitenskaper:
– Filtre med ionebytterharpikser – som finnes i vanlige filterkanner – bytter ut kalsium- og magnesiumioner med natriumioner, som er ufarlige for helsen. Omvendt osmose-systemer fjerner nesten all hardhet og gir vann som nærmer seg destillert vann, noe som krever etterfølgende mineralisering for å egne seg som drikkevann. Til teknisk bruk – i vaskemaskin og oppvaskmaskin – benyttes fosfater, natriumsalter og brus, som binder saltene i løsningen og hindrer at de felles ut i maskinens komponenter.
Vanlige spørsmål
Hva påvirkes av vannhardhet?
Høy hardhet er skadelig for husholdningsapparater og rørsystemer. Slikt vann setter avleiringer på varmeelementene i vannkokere, varmtvannsberedere og vaskemaskiner. I fyringssesongen kan det dannes kalkbelegg i radiatorer, noe som gir dårligere oppvarming. I tillegg løser andre stoffer seg dårligere opp i hardt vann – som vaskepulver og oppvaskmiddel.
Hva er best å drikke – mykt eller hardt vann?
Moderat hardt eller moderat mykt vann er best til daglig forbruk, ifølge Vladimir Pinaev. Svært mykt vann – som destillert vann – kan skylle kalsium og magnesium ut av kroppen, noe som har negative konsekvenser for hjerte-karsystemet og skjelettet. Omvendt kan svært hardt vann bidra til saltavleiringer i nyrene, tørke ut huden og forstyrre mage-tarmfunksjonen.
Det viktigste om vannhardhet
Vannhardhet skyldes kalsium- og magnesiumsalter løst i vannet, og varierer etter de geologiske forholdene i området. Hardheten uttrykkes i mg-ekv/l, mg-ekv/dm³ eller grader °Zh. For kommunale vannforsyningssystemer er optimal hardhet 7,0 mg-ekv/dm³. Overstiger man denne verdien, altså svært hardt vann, oppstår kalkavleiringer i varmtvannssystemer, vannkokere, strykejern og husholdningsapparater.
Men heller ikke svært mykt vann er gunstig. Det inneholder knapt noen mineraler, smaker flatt og kan øke materialers korrosjonsegenskaper. Laboratorietesting gir den mest nøyaktige bestemmelsen av vannhardhet, men kalk i vannkokeren, hvite flekker i vaskemaskin eller oppvaskmaskin og dårlig skummende såpe er alle indirekte tegn. Hardheten kan reduseres med spesialfiltre – enten for hele boligen eller for enkeltapparater. Den raskeste måten å myke opp vann på er rett og slett å koke det.
