En tannlege ble spurt om visdomstenner alltid bør fjernes: svaret overrasket meg

Må visdomstenner alltid fjernes?

En tannlege har nå satt ord på nøyaktig hvilke situasjoner som faktisk krever fjerning av visdomstenner – og når de trygt kan bli sittende. Svaret er mer nyansert enn de fleste tror.

Visdomstenner, faglig kjent som åttere eller tredje molar, er de siste tennene i rekken. Navnet kommer av at de vanligvis bryter frem i voksen alder. Gjennom evolusjonen har behovet for disse tennene blitt stadig mindre. I tillegg kan åtterne vokse i feil posisjon og forårsake smerter – noe som er en viktig grunn til at tennene ved siden av tredje molar er blant de mest skadede.

Når er det faktisk nødvendig å fjerne visdomstenner?

Uten faglig veiledning er det vanskelig å vite om fjerning er nødvendig. Selvdiagnostisering er ikke tilrådelig – du bør alltid oppsøke en spesialist.

Tannlege Vadim Meloyan delte sine synspunkter eksklusivt og understreket at alle ideelt sett burde ha sin egen tannregulerende lege som følger opp bittet. Dette betyr ikke at alle trenger bøyle eller aligners, men at man bør være registrert hos en spesialist.

En allmenn tannlege kan oppdage et dårlig bitt og henvise videre til en kjeveortoped. Det er nettopp denne spesialisten som følger tannutviklingen nøye. Kjevens størrelse er avgjørende for om visdomstenner bør fjernes eller beholdes.

Det beste tidspunktet for fjerning

Det ideelle tidspunktet for å fjerne åtterne er mens tennene fortsatt befinner seg i en tidlig fase inne i benet og ennå ikke har røtter. Da gjøres et lite snitt, og det fremtidige visdomstannanlegget – omtrent på størrelse med en ert – fjernes. Helingen etter et slikt inngrep er som regel uproblematisk.

Når røttene allerede er fullt utviklet og legen må trekke tannen, oppstår risikoen for skade på nerve- og karbunten under tannen. Dette kan gi nummenhet i deler av tungen eller halve ansiktet. Derfor anbefaler tannleger fjerning allerede i anleggsstadiet.

Hvorfor moderne mennesker har mindre plass til visdomstenner

De fleste mennesker i dag har mindre kjever enn tidligere generasjoner – og dette henger direkte sammen med kostholdet. Når kjeven belastes mindre, utvikler den seg heller ikke like aktivt. Vi har sluttet å spise harde grønnsaker som gulrøtter og epler i like stor grad, og genetisk sett har tendensen til mindre kjever gått i arv. Kjevebenet hos de fleste moderne mennesker er rett og slett ikke like godt utviklet som hos forfedre som spiste hard kost daglig.

Konsekvensen er tydelig: Visdomstenner får ikke lenger plass i kjeven, og kan skubbe andre tenner ut av stilling.

Liggende visdomstenner er særlig risikable

En impaktert visdomstann som ligger horisontalt mot nabotennene, bør alltid fjernes. Risikoen for å miste den tilstøtende sjueren er svært høy i slike tilfeller.

En liggende åtter kan presse kronedelen – som er dekket av det harde emaljen – mot røttene på sjueren. Siden røtter består av et mye mykere vev enn emalje, kan trykket føre til at nabotennene gradvis brytes ned, noe som kalles rotresorpsjon. I et slikt tilfelle må to tenner trekkes samtidig – både sjueren og åtteren.

Bør visdomstenner fjernes selv om de ikke smerter?

Dersom åtterne har plass i kjeven, vokser jevnt og ikke forskyver tannrekken, vil tannleger normalt følge med på utviklingen. Noen ganger vokser de jevnt, men tannkjøttet har ikke brutt helt gjennom. Det dannes da såkalte «hetter» over tennene.

Hvis det er umulig å fjerne disse hettene og forme tannkjøttet korrekt, er det ofte bedre å trekke tannen. Lar man slike hetter sitte, samler matrester seg kontinuerlig, noe som fører til hyppige betennelser i munnen og blødende tannkjøtt. Når slike problemer ikke er til stede, kan åtteren fint bli sittende.

Hva hvis tannen vokser riktig, men gjør vondt?

Spesialisten adresserte også spørsmålet om hva man gjør når en visdomstann utvikler seg korrekt, men er smertefull i gjennombruddsperioden. Dersom kjeveortopeden bekrefter at åtteren har full plass i kjeven, vil kunne utføre tyggeoppgaven og er tilgjengelig for renhold, kan det lønne seg å tåle smertene under gjennombruddet og beholde tannen.

Er situasjonen derimot den motsatte – at spesialisten slår fast at det ikke er plass til tannen i kjeven – er det ingen grunn til å bite tennene sammen, leve på smertestillende og vente på at noe skal skje. Da er det langt bedre å fjerne den umiddelbart.

Om tannlegen bak rådene

Vadim Meloyan er utdannet tannlege fra Ternopil National Medical University. Han begynte å praktisere allerede som student og har i dag 13 års klinisk erfaring. I tillegg driver han aktiv helseopplysning gjennom sosiale medier, hvor han deler nyttig og faktabasert informasjon om tann- og tannkjøttbehandling.

Author

  • Espen Skarphagen er en av Norges fremste hageeksperter og har bygget opp et sterkt merkenavn gjennom sin plattform, Skarpihagen. Han er utdannet blomsterdekoratør og har lang erfaring fra markedsføring og design, noe som gjenspeiles i hans estetiske og inspirerende formidling. Skarphagen har oppnådd stor nasjonal anerkjennelse som den faste hagedommeren i den populære TV-serien «Sommerhytta» på TV2, hvor han veileder og vurderer deltakernes kreative hageprosjekter.

    I tillegg til sitt TV-arbeid er han en profilert forfatter og podcaster med et sterkt fokus på bærekraft. Han står bak «Grøntpodden», Norges mest populære podkast om planter, og ga i 2023 ut den bestselgende boken «Skarp i hagen», som tar for seg miljøvennlig hagebruk og gjenbruk. Som ekspert er han særlig anerkjent for sin evne til å tilrettelegge for hageglede året rundt i nordisk klima, med dyp kunnskap om både kompostering, plantestell og landskapsdesign.

Scroll to Top