Enhetlig sosial støtte: hva som endres for RSA, APL og aktivitetspremien

Snakk om 100 euro mer – eller 100 euro mindre – på månedlig budsjett, og du har kjernen i debatten rundt den kommende enhetlige sosiale støtten (ASU). Det planlagte systemet slår sammen RSA, aktivitetspremien og APL til én enkelt ytelse, beregnet ut fra en sosial referanseinntekt som tar hensyn til husstandens ressurser og sammensetning. Målet er tydelig: forenkle systemet og sørge for at arbeid faktisk lønner seg bedre enn passivitet, selv i lavtlønte stillinger. Full ikrafttredelse er planlagt innen 2030.

Reglene skal harmoniseres for å unngå utilsiktede konsekvenser mellom ulike støtteordninger, og for å sikre at en retur til arbeidslivet faktisk gir en merkbar gevinst. Myndighetene satser dessuten på en felles sosial konto fra 2027, med sikte på å redusere det store antallet som ikke mottar RSA-støtte de faktisk har rett på. Reformen er presentert som kostnadsnøytral, men vil likevel omfordele midler mellom husholdninger. Det leder naturlig til ett sentralt spørsmål.

Vinnere av ASU: hvilke husholdninger og hvilke beløp kan forventes

Ifølge simuleringer fra Drees vil rundt 3,77 millioner husholdninger oppleve en økning i disponibel inntekt, med en gjennomsnittlig gevinst på omtrent 100 euro per måned. De som tjener mest på omleggingen, befinner seg typisk i de laveste inntektssjiktene. Myndighetene forsikrer samtidig at husholdninger uten inntekt eller med inntekt opp til halvparten av minstelønn ikke vil komme dårligere ut. Den økonomiske fordelen ved å gjenoppta arbeidslivet skal bli tydeligere og mer forutsigbar.

I den planlagte strukturen vil ASU tilpasses både inntektsnivå og husstandssammensetning, slik at selv delvis sysselsetting gir synlige utslag i lommeboken. Signalet er klart: å ta arbeid – selv på deltid – skal merkes konkret i økonomien. Den felles sosiale kontoen, ventet i 2027, skal også gjøre det enklere å få tilgang til rettigheter, og dermed nå frem til dem som i dag ikke mottar støtte de egentlig har krav på. En del av gevinsteffekten kan nettopp komme derfra.

Taperne av den enhetlige sosiale støtten: profilene som er mest utsatt

På den andre siden pekes det på nærmere 4 millioner husholdninger som potensielt vil komme dårligere ut, med et gjennomsnittlig månedlig tap på rundt 100 euro. De berørte profilene befinner seg ofte like over de laveste inntektsgrensene. Simuleringer viser også at boligeiere – særlig de uten løpende boliglån – oftere vil bli negativt berørt enn leietakere med tilsvarende inntekt. Fra omtrent ett lønnsnivå tilsvarende minstelønn vil disponibel inntekt for denne gruppen ha en tendens til å synke.

Fagforeningskritikken hagler. Éric Gautron, forbundsekretær i Force Ouvrière med ansvar for sosial velferd, advarer: «Forenkling går ofte hånd i hånd med tap av rettigheter, slik vi så med APL. Og særlig fordi denne reformen gjennomføres i en kontekst av budsjettstramninger og med uendret totalbudsjett. Simuleringene viser at nær 4 millioner husholdninger vil få lavere inntekt, deriblant mange av de mest sårbare og de som er lengst unna arbeidsmarkedet.» Den nasjonale unionen av autonome fagforeninger advarer på sin side mot risikoen for tap blant husholdninger i de laveste inntektsdesilene, og påpeker at det mangler garantier for dem som taper på ordningen.

Vinner eller taper med ASU: slik finner du din posisjon

Ordningen er fortsatt under utarbeidelse og kan endre seg frem mot 2030. Myndighetene signaliserer at justeringer kan bli aktuelle underveis. Inntil videre er det fire faktorer som veier tungt: inntektsnivå, boligstatus, familiesammensetning og yrkessituasjon. Lanseringen av den felles sosiale kontoen i 2027 skal dessuten gjøre det lettere å få tilgang til rettigheter – noe som vil endre bildet for mange husholdninger som i dag faller utenfor systemet.

Husholdning uten inntekt eller med inntekt opp til halvt minstelønnnivå: erklært beskyttet av myndighetene.
Leietaker med svært lav inntekt: oftere vinner ifølge tilgjengelige simuleringer.
Beskjeden boligeier uten lån, rundt minstelønnnivå: mer utsatt for en nedgang i disponibel inntekt.
Lav-inntektshusholdning rett over de laveste grensene: økt risiko for et månedlig tap på rundt 100 euro.