En fantasme som er reell – men som ingen vil innrømme

Føler du deg litt skyldig for å ha fantasert om kollegaen din, universitetsprofessoren eller til og med svoger? Rolig – du er langt fra alene. Ifølge en Ifop-undersøkelse fra 2023 innrømmer én av tre franskmenn å ha fantasert om en «sosialt forbudt» person. Det er en svært utbredt fantasme, men sjelden noe man snakker høyt om – og enda sjeldnere noe man handler på. For disse begjærsobjektene er først og fremst symboler.

Akkurat når sommeren nærmer seg og tankene vandrer fritt – på strandturer og lange togreiser – sniker denne forbudte fantasien seg inn i mange pars intimliv. Og det betyr ikke nødvendigvis noen trussel mot forholdet. Tvert imot: den fungerer ofte som en drivkraft for begjær, på avstand. Tabuet lever ikke i handlingene, men i tankene. Og der inne er nesten alt tillatt.

Hvorfor er det så vanlig å fantasere om tabubelagte personer? Forskerne svarer

Her ligger et deilig paradoks: jo mer forbudt noe er, jo mer begjærlig blir det. Det er nettopp dette flere seksologer beskriver, blant dem dr. Philippe Brenot og den amerikanske psykoterapeuten Esther Perel. Fantasier om sosial transgresjon fungerer som en løftestang for erotisk spenning – nettopp fordi de bare kan eksistere utenfor virkeligheten.

Tenk over disse arketypene:

En lærer: en autoritetsfigur fylt med kontroll og intellektuell beundring.
En kollega: symbolet på frustrert nærhet, forsterket av sosiale grenser på arbeidsplassen.
En svoger eller svigerinne: selve inkarnasjonen av det familiære forbudet – begjær uten handling.

Og likevel viser den samme Ifop-undersøkelsen at bare 18 % av dem som har hatt denne typen fantasier har vurdert å realisere dem, mens under 5 % faktisk har gjort det. Denne fantasmen er ikke et ønske om svik eller utroskap – den er en indre fortelling, som ofte gir ny energi til selve parforholdet.

Tall som avslører et felles, men taust intimliv

Ifop-undersøkelsen fra 2023, gjennomført blant 2 002 representativt utvalgte voksne, tegner et tydelig bilde av disse «ukorrekte» fantasiene:

33 % av de spurte har fantasert om en «sosialt forbudt» person.
22 % har fantasert om en kollega.
19 % om en lærer eller professor.
14 % om en svoger eller svigerinne.
68 % har aldri turt å nevne det for partneren sin.
81 % har aldri vurdert å omsette det til virkelighet.

Denne stillheten handler ikke alltid om skam. Det dreier seg ofte om et privat rom, skjermet fra andres blikk – selv i de mest åpne forholdene. Det er også verdt å merke seg at disse fantasiene er mer utbredt blant kvinner (36 %) enn blant menn (30 %), et subtilt skifte som fascinerer sosiologer som forsker på begjær.

Fra forbudt fantasme til legitim opphisselse: hva erotiske fortellinger avslører

Selv om folk flest holder tett i det virkelige liv, er de erotiske fortellingene på nett langt mer frittalende. På plattformer for erotisk litteratur representerer historier som involverer autoritets- eller nærhetsroller – lærere, sjefer, slektninger via ekteskap – over 60 % av de mest leste fortellingene.

Dette er ingen tilfeldighet. Det representerer en katarsis uten konsekvenser, en iscenesettelse av kontrollert fare. Den moralsk forbudte fantasmen tilbyr et høyst narrativt scenario – kodet, spent og fullstendig trygt – nettopp fordi det er imaginært. Den signaliserer ikke et ønske om å handle, men en måte å utforske egne grenser på… fra et trygt sted.

Seksologer oppfordrer da heller ikke til å sensurere slike tanker. De kan faktisk gjenopplive begjæret i det virkelige forholdet ved å flytte spenningen ut av paret – for deretter å injisere den tilbake inn i det igjen.