Én samlet sosialstønad fra NAV: hva reformen egentlig innebærer
Den franske regjeringen ønsker å slå sammen RSA (sosialhjelp), APL (bostøtte) og aktivitetstillegget til én enkelt sosialstønad administrert av CAF – den franske velferdsorganisasjonen. Planen er å stemme over forslaget før sommeren 2026, med de første konkrete endringene allerede i 2027. Målet er å forenkle søknadsprosessen og samle beregningen i én felles sosial referanseinntekt per husstand, tilgjengelig via en felles sosial konto. På papiret høres dette ryddig ut. I praksis snur det hele stønadssystemet på hodet.
Full gjennomføring er planlagt innen 2030, gjennom en rekke forskrifter etter at en rammelov er vedtatt. Myndighetene trekker frem at hele 34 % av dem som har rett til sosialhjelp ikke søker om det – et problem de mener den nye ordningen kan løse. Men de første interne simuleringene antyder at mange vil komme dårligere ut, særlig når det gjelder boutgifter. Og tallene gir grunn til bekymring.
Hvem taper på den nye ordningen: tallene og grensen på 1 800 euro
Ifølge regjeringens egne beregninger vil mer enn én million husstander med månedsinntekt under 1 800 euro oppleve reduserte ytelser – i noen tilfeller med opptil 100 euro i måneden. Tallene er oppsiktsvekkende konkrete: 629 000 husstander med under 830 euro vil tape 40 euro månedlig, 724 000 husstander med under 1 275 euro vil tape 80 euro, og totalt sett kan husstander under 1 800 euro miste opp mot 1 200 euro i året. Én samlet beregning basert på totalinntekt gir rett og slett et annet resultat enn tre separate stønader.
Forslaget setter en grense på 1 800 euro brutto – overstiger man dette beløpet, faller man utenfor ordningen. En person med minstelønn anslått til 1 766 euro brutto i 2026 mottar i dag både aktivitetstillegg og bostøtte. Med det nye systemet risikerer vedkommende å havne akkurat over grensen og miste all ekstra støtte. For en husstand som kombinerer sosialhjelp, bostøtte og deltidsarbeid kan regnestykket bli svært hardt, siden avtrappingen skjer på grunnlag av én samlet referanseinntekt. Det er nettopp dette som er kjernepunktet i striden.
Hva sier myndighetene, forbrukerorganisasjoner og fagforeninger
Arbeidsminister Jean-Pierre Farandou har forsøkt å berolige kritikerne. Han understreket at den nye ordningen ikke vil slå sammen, men legge sammen sosialhjelp, aktivitetstillegg og bostøtte. Detaljene i beregningsmodellen skal ifølge ministeren utarbeides gjennom en arbeidsgruppe der fagforeninger, kommuner og fattigdomsorganisasjoner deltar. Myndighetene ser for seg en rammelov etterfulgt av tekniske forskrifter over minst tre år.
Forbrukerorganisasjonen CLCV krever at lovforslaget trekkes i sin helhet. De advarer om at tilgang til en anstendig bolig ikke lenger vil bli prioritert dersom bostøtten mister sin selvstendige status. Fagforbundet FO er på sin side kategorisk imot enhver form for sammenslåing av sosiale ytelser. De mener kampen mot manglende stønadssøking først og fremst krever bedre veiledning og ressurser – ikke en ny modell. FO frykter dessuten at reformen vil svekke rettighetene og at det egentlige målet er å kutte administrative kostnader. En rapport fra France Stratégie i 2018 antydet at opptil 3,55 millioner husstander kunne tape på en slik omlegging, avhengig av hvordan beregningsmodellen utformes.
Sosialhjelp, bostøtte og aktivitetstillegg: hva som endres – og ikke endres – fra 2027
Foreløpig endres ingenting for dem som mottar støtte. Sosialhjelp, bostøtte og aktivitetstillegg utbetales fortsatt etter gjeldende regler, med de oppdaterte satsene fra april 2026. Ingen ekstra søknader er nødvendig. Dersom loven vedtas, vil en gradvis overgang starte i 2027 gjennom den felles sosiale kontoen, med beregninger basert på sosial referanseinntekt. En sikkerhetsklausul for dem som taper er nevnt, men innholdet i den gjenstår å definere.
Det viktigste rådet akkurat nå er å ikke gi avkall på eksisterende rettigheter, og å følge nøye med på sin egen situasjon. Husstander i kollektiv eller med gratis botilbud bør særlig følge med på debatten, siden boutgifter vil bli et sentralt parameter i den nye ordningen. Nøkkeldatoer å merke seg: vedtak planlagt før sommeren 2026, første utbetalinger i 2027, full innfasing i 2030. Det avgjørende vil til syvende og sist ligge i de konkrete beregningsmodellene og forskriftene som kommer ut av de lovede forhandlingsprosessene.
