En ny æra for avtalebaserte oppsigelser
Arbeidsdepartementet har vært krystallklart i sin kurs: knapt var blekket tørt på avtalen inngått 25. februar mellom arbeidsgivere og tre av de fem største fagforeningene (CFDT, Force Ouvrière og CFTC), så lå allerede lovforslaget på bordet. Målet er tydelig — å innføre den omtalte justeringen av arbeidsledighetsgodtgjørelsen ved avtalebaserte oppsigelser.
Hvis du pleide å regne med 18 måneder med dagpenger etter en «minnelig atskillelse» med arbeidsgiveren din, er det på tide å legge nye planer. Grensen senkes nemlig til maksimalt 15 måneder — i hvert fall for de som melder seg hos arbeidsformidlingen etter en avtalebasert oppsigelse. Arbeidslovens artikkel L. 5422-2 endres formelt for å slå fast denne reduksjonen.
Det stopper ikke der. De eksisterende mulighetene for modulering — basert på alder, antall arbeidede måneder eller gjennomført opplæring — vil også utvides til å gjelde nettopp disse tilfellene. Å tre ut av fast ansettelse vil med andre ord ikke lenger være noen enkel affære.
Tallene: «tilbake i arbeid» og millionene som følger
Denne innstrammingskursen ledsages av en konsekvensanalyse, og den er alt annet enn beskjeden. Regjeringen satser på mellom 12 000 og 15 000 ekstra personer som kommer tilbake i jobb, ifølge arbeidsministeriets forskningsavdeling, Dares. Men vel så viktig er innsparingene dette skal gi arbeidsledighetstrygden.
Litt enkel regning: dersom tiltaket trer i kraft til høsten — forutsatt rask behandling i nasjonalforsamlingen — vil 2026 ikke gi noe utslag i kassen. De første effektene vil ikke merkes før mellom den 15. og 18. måneden etter ikrafttredelse. 2027 markerer derimot det virkelige startskuddet for innsparing, anslått til mellom 50 og 100 millioner euro, avhengig av hvilken behandling arbeidssøkere over 55 år får.
Seniorarbeidstakere og den skjulte klausulen
For «seniorer» blant de arbeidsledige inneholder avtalen noen myknende elementer. De vil få et tilpasset oppfølgingsopplegg: ett år etter registrering hos arbeidsformidlingen kan saksbehandleren forlenge utbetalingsperioden og bringe den opp på nivå med det ordinære regelverket.
Uttrykt enkelt: etter individuell vurdering kan perioden strekkes til 22,5 eller 27 måneder, avhengig av alder. Det er ikke et dramatisk løft, men det demper noe av byrden for dem med lengst arbeidserfaring.
Innsparinger — hvor langt rekker de egentlig?
I det tredje konvensjonsåret, altså i 2028, ventes en gradvis innfasing av taket på inn- og utbetalinger fra trygdeordningen. Dette anslås å gi innsparinger på mellom 550 og 700 millioner euro. Dersom reformen holder seg over tid, kan intervallet bevege seg opp til mellom 600 og 800 millioner euro — alt avhengig av hvor vellykket det individuelt tilpassede oppfølgingstilbudet viser seg å være for nye arbeidssøkere.
Dette overstiger de 400 millionene regjeringen krevde, men er likevel et godt stykke unna de én milliarden arbeidsgivernes organisasjoner ønsket seg. Konsekvensanalysen oppfordrer imidlertid til varsomhet: estimatene er beregnet uten å ta hensyn til atferdsendringer.
Det betyr at ingen kan forutse nøyaktig hvordan arbeidstakere og arbeidsgivere faktisk vil tilpasse seg. Hvis arbeidstakere vurderer den avtalebaserte oppsigelsen som mindre attraktiv, kan den miste sin popularitet. Arbeidsgivere som søker løsninger uten juridisk risiko, kan da vende tilbake til mer tradisjonelle oppsigelsesformer — som erfaringsmessig oftere ender i rettslige tvister.
Bak løftene om massive innsparinger skjuler det seg en krevende omstilling for alle parter. Arbeidstakere må kanskje tenke nytt rundt sin strategi, og arbeidsgivere må revidere sine planer. Rådet er enkelt: sett deg grundig inn i regelverket før du signerer noe som helst. Lover endres — men din fremtid har ingen prislapp.
