Seksten arter som mangler – og et urovekkende bilde

De heter gråspurv, rødstrupe, svarttrost, sangdrossel, stær, bokfink og grønnfink. Sammen med stillits, jernspurv, gjerdesmett, linerle, dompap, ringdue, tyrkerdue, tornirisk og sanglerke utgjør de et rikt fugleliv som stadig blir sjeldnere i hagene våre. Melodien stilner betraktelig: bestanden av gråspurv har for eksempel stupt med 73 prosent på førti år, ifølge det franske naturhistoriske museet. Det er på høy tid å snu denne trenden – før hagene våre blir like stille som et bibliotek på en søndagsmorgen.

Hekkesesongen: stopp alle inngrep nå!

For fugler som søker næring på bakken er hekkesesongen selve kjernen i problemet. Offisielt anbefales det å unngå forstyrrelser fra 1. april til 31. juli, men enkelte arter kommer i gang allerede i februar eller mars dersom været tillater det. En viktig juridisk påminnelse: det er forbudt å ødelegge reir, egg og individer av beskyttede arter. Bøtene kan bli svært høye, og mange hageentusiaster er ikke klar over at en velmenende beskjæring om våren kan ha utslettet et helt kull.

Den tryggeste perioden for beskjæring er fra august til slutten av februar. Før du i det hele tatt tar frem saksen, bruk noen minutter på å observere fuglenes bevegelser i hekken – se etter fjær, ekskrementer eller reirmateriell. Mange tragedier har blitt unngått med en enkel pause til observasjon. En effektiv strategi er å la én sone av hagen stå urørt fra 15. mars til 31. juli, og reservere de store inngrepene til lavsesong.

Den perfekte hagen – for rovdyrene!

Hvem har ikke drømt om en gressplen rett ut av et boligmagasin? Problemet er at en altfor velstelt hage blir et lett jaktterreng for fuglenes fiender. Heldigvis skal det ikke mye til for å gjøre utemiljøet mer innbydende for bakkelevende fugler:

La minst én kvadratmeter med løv ligge igjen under hekken
Legg opp en diskret haug med ved og kvister
Behold et belte med høyt gress før første klipping
La hule stengler fra stauder stå igjen
Si farvel til plantevernmidler og ugressmidler

Det såkalte 3-2-1-prinsippet har vist seg å fungere svært godt i praksis:

Nær bakken: velg tette bunndekkere
I midtsjiktet: plant tette og gjerne tornete busker som hagtorn, slåpetorn, nyperose og hassel
Øverst: noen mindre trær som bryter synslinjen for eventuelle rovdyr

Legg til et grunt vannsted og en håndfull frø – hirse og skrelt solsikke – spredt nær buskene, så vil de fjærkledde gjestene snart begynne å vende tilbake. Start gjerne med å sikre ett hjørne av hagen, og utvid dette fuglevennlige området år for år etter hvert som du planter mer.

Katter, fuglekasser og andre smarte tiltak for tryggere fugler

Selv den lateste katt er en formidabel jeger. Ifølge den franske ornitologiorganisasjonen LPO tar de 13 til 14 millioner huskattene i Frankrike hele 75 til 79 millioner fugler hvert år. Det er selvsagt ikke aktuelt å innesperre katten for alltid, men noen enkle tiltak begrenser skaden betraktelig: hold den inne ved daggry og skumring mellom mars og juli, bruk et fargerikt halsbånd, monter kattestopp-gitter på strategiske trestammer, og vurder kastrering.

Når det gjelder fuglekasser og foringsbrett, er plasseringen avgjørende for sikkerheten:

Omtrent tre meters høyde
Innflygningshull vendt mot øst eller sørøst
Mellom 15 og 20 centimeter fra åpning til bunn
Ingen dekorativ sittepinne – den gjør det bare enklere for katter å nå frem

Nyttig å vite: mange bakkelevende fugler foretrekker å søke mat i mulch, gress og løv fremfor i en fuglekasse. Et enkelt vannsted og et villere hjørne av hagen er ofte mer enn nok til å skape et varig tilholdssted. Hagen din kan bli et ekte biologisk mangfoldsparadis igjen. Litt uorden, litt tålmodighet og noen improviserte tilfluktssteder er alt som skal til for å lokke tilbake trostene og de andre sangfuglene. La deg overraske sesong etter sesong – kanskje er det nettopp gjerdesmetten eller sangdrosselen som snart gjør hagen din til sitt faste tilholdssted.