Skjulte spiseproblemer kan gjemme seg bak «sunn livsstil»
Skjulte former for spiseforstyrrelser kan lett forklede seg som «sunn livsstil» og «riktig kosthold» over lang tid. Her er noen viktige varselsignaler du bør være oppmerksom på.
1. Tanker om mat opptar for mye plass
Dersom du konstant tenker på hva du skal spise og når du skal spise det, er det verdt å stoppe opp. Kontinuerlig kaloritelling, strenge måltidsplaner, spesielle apper og kjøkkenvekter blir en del av hverdagen. Det er selvsagt normalt å bry seg om hva man spiser. Men når maten blir ett av de sentrale temaene som hele dagen organiseres rundt, kan det være et tegn på overdreven kontroll.
2. Trening blir en plagsom forpliktelse
Fysisk aktivitet er vanligvis forbundet med velvære og glede ved bevegelse. Men ved spiseforstyrrelser kan trening bli en obligatorisk del av programmet som aldri må hoppes over. Hvis trening utløser skyldfølelse eller angst – eller oppleves som en måte å «gjøre opp» for det du har spist – er det et rødt flagg.
3. Vekten påvirker selvfølelsen
Tallet på vekten begynner å ha direkte innvirkning på humøret. Går vekten ned, føler personen seg tilfreds og selvsikker. Går den opp, oppstår irritasjon eller skuffelse. Over tid utvikles en følelse av at ens egenverdi henger sammen med disse tallene. Og dette kan gå svært langt.
4. Strenge kostholdsregler dukker opp
Kostholdet utvikler gradvis alle slags begrensninger. Det kan dreie seg om forbud mot bestemte matvarer eller strenge regler for måltidstider. Et kostholdsystem kan være nyttig – men bare så lenge det forblir fleksibelt. Når ethvert brudd på reglene utløser intens skyldfølelse, er det på tide å endre noe.
5. Mat begynner å påvirke sosiallivet
Det kan også skje at en person begynner å unngå sosiale sammenkomster der det er vanskelig å kontrollere matinntaket. For eksempel nekter noen å gå på restaurant eller delta i familieferier. Reiser og ferier kan også skape spenning dersom det er usikkert om den vanlige spise- og treningsrutinen kan følges.
6. Mat viser seg å være en måte å håndtere stress på
Noen ganger begynner mat å fungere som emosjonell støtte. Etter en tøff dag eller en konflikt oppstår lysten til å spise – selv uten fysisk sult. Lettelsen er som regel kortvarig, og skyldfølelsen kan dukke opp etterpå. Og slik fortsetter mønsteret å gjenta seg.
7. Kroppen behandles som et prosjekt
Selv om en person er i god fysisk form, kan de likevel være misfornøyd med utseendet sitt. Det finnes alltid et nytt mål: å gå ned enda mer i vekt, «stramme opp», endre forholdet mellom muskler og fett. Prosessen med å jobbe med kroppen blir nærmest kontinuerlig, og tanken på å forandre noe ved den utvikler seg til en besettelse.
8. Det oppstår et ønske om å «kompensere» for mat
Etter visse måltider dukker det opp et behov for å begrense kostholdet eller øke den fysiske aktiviteten. For eksempel kan en person ønske seg et «kompenserende» måltid eller legge til ekstra trening etter å ha spist en «ekstra» brownie hos en venn, eller drukket en brus rett før sengetid.
9. Måltider er ledsaget av indre spenning
Mat kan utløse tvil og overdreven indre kontroll. Spørsmål som «Er denne porsjon liten nok?», «Var dette måltidet for kaloririk?» og «Vil denne lille søtsaken føre til vektøkning?» dukker stadig opp i tankene. Over tid skaper selve det å spise mer og mer angst.
