Misofoni og psykisk helse: en overraskende sammenheng
Hele 65 prosent av personer med misofobi har minst én annen psykisk lidelse i tillegg. Depresjon og angstlidelser er de vanligste tilleggsdiagnosene. Forskerne kom frem til denne konklusjonen etter å ha analysert data fra et nasjonalt representativt utvalg av amerikanske voksne. Funnene ble publisert i tidsskriftet Psychiatry Research.
Hva er egentlig misofobi?
Misofobi er en tilstand der bestemte hverdagslyder utløser intense følelsesmessige og fysiologiske reaksjoner. De vanligste triggerne inkluderer tygging, pusting, banking og gjentakende klikkelyder. Når slike lyder oppstår, kan personen oppleve sinne, avsky, angst eller et sterkt behov for å forlate situasjonen umiddelbart.
Forskning viser at misofobi henger sammen med økt kobling mellom hjernens lydbehandlingsområder og de regionene som vurderer den følelsesmessige betydningen av inntrykk – inkludert trusselgjenkjenning. I motsetning til generell lydfølsomhet reagerer misofobi typisk på spesifikke, gjentakende lydmønstre snarere enn høye lyder generelt.
Slik ble studien gjennomført
Studien inkluderte 185 personer med misofobi og 1 644 deltakere uten tilstandens symptomer som kontrollgruppe. Gjennomsnittsalderen i misofonigruppen var 41 år, mens kontrollgruppen hadde en gjennomsnittsalder på 51 år. Kvinner utgjorde 53 prosent av misofonigruppen og 49 prosent av kontrollgruppen.
Alle deltakerne fylte ut en rekke psykologiske spørreskjemaer for å kartlegge symptomer på misofobi, angst og depresjon. Resultatene var slående: de fleste lidelsene som ble undersøkt, forekom 2 til 37 ganger hyppigere blant personer med misofobi sammenlignet med kontrollgruppen.
Konkrete funn: store forskjeller mellom gruppene
- Tegn på pågående angst ble funnet hos 53 prosent av de med misofobi, mot bare 8 prosent i kontrollgruppen.
- Depresjonssymptomer forekom hos 42 prosent av misofonigruppen, sammenlignet med 6 prosent i kontrollgruppen.
- Tinnitus ble rapportert av 44 prosent med misofobi, mot 23 prosent uten tilstanden.
- Hyperakusi-symptomer fantes hos 42 prosent av misofonigruppen, men bare 2 prosent av kontrollgruppen.
Tidligere diagnoser bekrefter mønsteret
Et lignende bilde tegnet seg når forskerne så på tidligere stilt diagnoser. Depresjon var diagnostisert hos 49 prosent av deltakerne med misofobi, mot 11 prosent i kontrollgruppen. Angstlidelser forekom hos 47 prosent, sammenlignet med 10 prosent blant kontrollpersonene.
Posttraumatisk stresslidelse ble påvist hos 29 prosent av personene med misofobi – mot kun 3 prosent i kontrollgruppen. Det er en markant forskjell som understreker alvoret i funnene.
Hva betyr dette for videre forskning?
Ifølge studiens forfattere tyder den høye forekomsten av tilleggslidelser på at det er et stort behov for mer forskning på de underliggende mekanismene bak misofobi. En bedre forståelse av tilstanden kan åpne for mer målrettet behandling – både av misofobi i seg selv og de psykiske lidelsene som så ofte følger med.
