Courchevel-kaken – Alpenes søte ikon er tilbake
Navnet alene bringer tankene til après-ski og varme, trøstende bord: Courchevel-kaken. Denne savoyardiske desserten holdt seg i bakgrunnen i mange år, men dukker nå opp igjen i konditorier og på sosiale medier, båret frem av en voksende fascinasjon for vintage-oppskrifter. Vi snakker om en pannekakekake med retrosjarm, født i fjellene og skapt for kalde vinterkvelder.
Kaken så dagens lys i Courchevel på 1950-tallet, lenge før mille-crêpes ble et kjent begrep. Den forsvant en stund inn i glemselens skygge, men sjarmerer nå på nytt med sitt spektakulære utseende når den skjæres opp og sin uimotståelig smeltende tekstur. Historien er vakker – og resultatet er like imponerende.
Opprinnelse og tradisjonell sammensetning
Midt i Tarentaise-dalen i Savoie vokste denne elegante desserten frem på den spirende alpinstasjonen. Konditorer gjorde kaken populær på stasjonens hoteller, blant annet på Hôtel des Neiges, der den ble satt frem for et både fransk og internasjonalt publikum. I 1992, under de olympiske lekene i Albertville, ble den servert ved den offisielle gallamiddagen – en begivenhet som befestet kaken som et ekte savoyard-symbol.
Oppskriften er tydelig og gjenkjennelig: to skiver luftig génoise, et lag mousseline-krem på vaniljebasis, og ferske bringebær eller andre røde bær. Det hele pakkes inn i tynne pannekaker og kjøles ned slik at kaken holder formen ved oppskjæring. I motsetning til mille-crêpes stables ikke pannekakene i det uendelige – her fungerer de som en ytre innpakning og gir entreméten sitt særpreg.
Hjemmelaget Courchevel-kake: fremgangsmåte og viktige steg
Start med en vaniljesmaksatt pannekakedeig: pisk egg sammen med sukker og vanilje, tilsett mel og melk til en jevn røre. La røren hvile i én time, stek tynne og smidige pannekaker, og la dem avkjøle seg helt. Pannekakene skal aldri overdøve fyllet – de er først og fremst kaken visuell signatur.
Génoisen lages ved å stivpiske eggehvitene, bleke eggeplommene med sukker og vanilje, og deretter forsiktig vende inn maizena og eggehviter. Stek ved 180 °C i 35 minutter i en form på omtrent 24 cm, og del så kaken i to skiver. Mousseline-kremen lages på basis av vaniljekrem som berikes med smør i to omganger etter avkjøling. Monter kaken i en form kledd med plastfolie: legg pannekaker i rosemønster, et lag krem, bringebær, génoise – og brett så inn og sett kaldt i minst 4 timer.
Hvor smaker du den – og hvorfor er pannekakekaken på vei tilbake?
I Courchevel holder enkelte steder tradisjonen i live, fra elegante hoteller til lokale konditorier, gjerne med sesongbaserte variasjoner. Gastronomiske restauranter som Le Chabichou har presentert mer tidstypiske tolkninger av klassikeren. I Paris har konditorhus som Lenôtre tidvis hatt kaken på menyen, noe som viser at interessen strekker seg langt utenfor Alpene. Siden desserten ofte er sesongbetont, lønner det seg å sjekke aktuelle tilbud.
Comebacket skyldes to parallelle trender: den økte populariteten til vinterdessertene og fascinasjonen for kaker med synlige lag ved oppskjæring – et fenomen som er svært fotogent. Kaken skiller seg fra mille-crêpes med sin unike balanse mellom krem, frukt og kake. Moderne varianter leker gjerne med alpine ingredienser som génépi, blåbær eller hasselnøtter, uten at det originale preget forsvinner. Lager du den hjemme, er det lurt å forberede kaken dagen før – da sitter formen perfekt og wow-effekten er garantert.
