Vallauris-vaser: hvorfor dette «gamle vaseet» på loppemarkedet stopper erfarne samlere

Søndag på loppemarkedet står en liten, tung vase med brune og oransje glasyrstriper og prislapp på 50 kroner. De fleste går forbi. Erfarne samlere stopper opp. Den siste tiden har søk etter håndlagde atelierkeramikker økt markant på markedsplasser som Selency og Leboncoin. Trenden mot det autentiske og teksturrike er tydelig. Bak dette tilsynelatende hverdagslige objektet kan det skjule seg en overraskende verdifull historie.

Det samlerne jakter på er keramikk fra 1950- til 1970-tallet — stentøy fra Vallauris med rike relieffer og såkalte Fat Lava-vaser med dryppende, vulkansk glasyr. Tiltrekningen ligger i en materialitet som industrien sliter med å etterligne. Man tar dem i hendene, snur dem rundt og undersøker glasyrens overflate nøye. Det er nettopp her de erfarne samlerne har sitt fortrinn. Hva om denne lille vasen slett ikke er så ordinær likevel?

Vallauris og Fat Lava: familiene som skjuler ekte verdi

Vallauris er en by i Alpes-Maritimes i Frankrike — ikke et varemerke. Byens storhetstid strakk seg fra 1950 til 1970, drevet frem av Picasso og verksteder som Madoura. Kjente keramikere som Roger Capron og Jean Derval signerte ettertraktede vaser her. En turistvare stemplet «Vallauris» er lite verdt, mens et godt atelier- eller kunstnerstykke raskt kan oppnå hundrevis, noen ganger tusenvis av euro. Visse verk av Picasso overstiger 100 000 euro.

Et annet spor som ofte overses er vest-tyske Fat Lava-vaser. Et typisk eksempel: en «vulkansk» vase kjøpt for to euro, identifisert takket være nummereringen «West Germany» på bunnen. Disse keramikkene fra 50- og 70-tallet deler med Vallauris-keramikken de kraterspredte glasyrene, de kraftige oransje- og brunkontrastene — og en prisvurdering som er på vei oppover. Et støpenummer eller et stempel er noen ganger nok til å endre hele estimeringen.

Ekspressprotokoll på loppemarkedet: slik vurderer du en Vallauris-vase på 30 sekunder

Foran et bord har de erfarne et raskt og effektivt protokoll for å vurdere en vases verdi. Fire enkle grep er alt som skal til.

Vekttest: ekte kunstkeramikk er tung og tett — moderne støpeformer er lette.
Bunnen: se etter inngravert signatur, stempel eller støpenummer.
Kantene: kjør neglene langs kanten for å avdekke skjulte fliser eller avslag.
Lyden: klar og klangfull lyd betyr intakt gods — matt og hul lyd tyder på en sprekk.

Disse grepene fungerer fordi tidens glasyrtyper, ofte rike på metalloksider, gir teksturer som er svært vanskelige å reprodusere i stor skala. En gammel glasyr kjennes igjen på dybden og måten drippet brer seg over kanten. Men tilstanden er alltid avgjørende. Et synlig avslag eller en indre sprekk kan halvere verdien, noen ganger mer. Det lønner seg å bruke tid på undersøkelsen.

Hva er en Vallauris-vase verdt på loppemarkedet?

Her er en rask verdiskala for Vallauris-vaser på loppemarkedet. En turistsuvenir merket «Vallauris» ligger på 50 til 300 kroner. Et godt atelier med fin glasyrskvalitet eller ateliermerke, som Madoura eller Massier, kan oppnå 800 til 2 500 kroner. En anerkjent kunstner som Roger Capron eller Jean Derval kan gi noen hundre til noen tusen euro. Verk knyttet til Picasso koster flere tusen, noen ganger langt over 100 000 euro. Tilstand, størrelse og dekor betyr like mye som navnet.

For å dobbeltsjekke et funn: fotografer gjenstanden og sammenlign med lignende modeller på Selency og Leboncoin. Fokuser på signaturen eller nummeret under bunnen, og se på faktisk gjennomførte salg. Har du stor usikkerhet rundt en viktig signatur, kontakt et auksjonshus spesialisert på dekorativ kunst fra 1900-tallet. Erfarne samlere holder kortene tett til brystet på stedet for å unngå at prisen stiger. Ro, metode og rask verifisering er det som skiller de smarte kjøperne fra resten.