Radon i hjemmet: den usynlige gassen som samler seg under føttene dine

Under kjellerluka akkumuleres en naturlig, fargeløs og luktfri gass seg stille og rolig – den trenger opp gjennom bakken og inn i boligen din. Den er helt usynlig, men den har lungene dine som mål. Helsemyndigheter regner den som en av de største inneluftsfarene vi kjenner til. Om vinteren, når vi varmer opp og lufter mindre, øker konsentrasjonen ytterligere.

Gassen finner veien inn gjennom sprekker i grunnmuren, fuger i betonggulv og åpninger rundt rørgjennomføringer. Den samler seg først i rom som er i direkte kontakt med bakken – særlig kjelleren – og sprer seg deretter oppover til stueetasjen. En godt isolert bolig med dårlig ventilasjon kan fange gassen i årevis. Rommene nærmest bakken er alltid mest utsatt.

Radon, kjeller og stueetasje: slik kommer gassen inn og eksponerer deg

Radon er en radioaktiv gass som dannes naturlig når radium og uran i jordskorpen brytes ned. Den siver inn i bygninger gjennom grunnen og kan hope seg opp i lavtliggende rom. I Frankrike anslår IRSN og DGS en gjennomsnittlig konsentrasjon på rundt 61 Bq/m³ i boliger. Risikoen er særlig høy i Bretagne, i sentrale deler av landet, i Vogesene og på Korsika. Utendørs fortynnes gassen raskt og utgjør ingen fare.

Når det gjelder helse, har Det internasjonale kreftforskningsbyrået (IARC), som er et spesialisert organ under Verdens helseorganisasjon, klassifisert radon som et bekreftet kreftfremkallende stoff for lungekreft. I Frankrike er gassen ansvarlig for omtrent 10 % av alle lungekrefttilfeller, noe som tilsvarer nær 4 000 nye tilfeller og rundt 3 000 dødsfall hvert år. Risikoen øker med 16 % for hver økning på 100 Bq/m³ over 30 år – og for røykere er risikoen hele 20 ganger høyere.

Slik måler du radon i din egen bolig – raskt og pålitelig

IRSN har kartlagt radonfaren kommune for kommune, delt inn i tre nivåer: lav, middels og høy. Kartet baserer seg på lokal geologi og er tilgjengelig digitalt. To naboboliger kan likevel vise svært ulike verdier, avhengig av tetthet mot bakken, ventilasjon og bruksvaner. Den eneste pålitelige metoden er å måle med en detektor plassert i boligen i minst to måneder i fyringssesongen, helst fra november til april.

Sjekk først hvilken kategori kommunen din tilhører, og bestill deretter et dosimeter fra et laboratorium godkjent av ASN (den franske atomsikkerhetsmyndigheten). Prisen ligger vanligvis mellom 20 og 30 euro. Plasser dosimeteret i et oppholdsrom i stueetasjen – eller i kjelleren hvis den er i daglig bruk – i øyenhøyde, unna vinduer og radiatorer, i to måneder. Overstiger resultatet 300 Bq/m³, bør du handle. Er verdien over 1 000 Bq/m³, kontakt en fagperson umiddelbart.

For høye radonverdier: hva gjør du, og hva sier loven?

Start med de enkle tiltakene: luft ut i minst 10 minutter daglig, pass på at ventilasjonsåpninger ikke er tildekket, og kontroller at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal. Tett sprekker og rørgjennomføringer grundig. Å installere eller forbedre et mekanisk ventilasjonsanlegg (MVA) er et av de mest effektive tiltakene for å fornye inneluften. Et rimelig og enkelt tips: monter tettningslister rundt kjellerdøren eller kjellerluka for å redusere den såkalte pipeeffekten.

I boliger er referansenivået satt til 300 Bq/m³ som årlig gjennomsnitt. I soner med høyt radonpotensial (nivå 3) er det i Frankrike lovpålagt å informere kjøpere og leietakere om dette – en regel som trådte i kraft 1. juli 2018. Etter isoleringsarbeider er det viktig å sjekke ventilasjonen for å unngå ny oppbygging av gassen. Dersom verdiene forblir høye, bør du søke hjelp fra en fagperson og gjennomføre en ny kontrollmåling i etterkant.