Pensjonsovergangen og levestandard: en seiglivet frykt møter overraskende tall
Det hevdes stadig at man mister 25 % av inntekten når man går av med pensjon. Påstanden sitter, men den skjuler et langt mer nyansert bilde – særlig når man ser på hele husholdningens økonomi fremfor bare én pensjonslapp. En fersk studie fra Drees og IPP setter saken i et helt nytt lys med konkrete, tidligere upubliserte data.
Studien fulgte generasjoner som gikk av med pensjon mellom 2012 og 2020, og koblet for første gang pensjonsregistre med data fra Insee. Formålet var å kartlegge sammenhengen mellom karriereløp, pensjoneringsvilkår og husholdningsinntekt – akkurat i det øyeblikket folk forlater arbeidslivet. Det de fant, kom som en overraskelse.
Fattigdommen synker ved pensjonsstart: hva Drees og IPP faktisk fant
I 2020 levde 12,4 % av fremtidige pensjonister under fattigdomsgrensen året før de gikk av. Etter at pensjonen begynte å løpe, falt denne andelen til 8,3 % – en nedgang på mellom 3,2 og 4,7 prosentpoeng avhengig av generasjon. Til sammenligning målte Drees i 2022 at 10 % av pensjonister levde i fattigdom, mot 14,4 % for befolkningen totalt sett. Med andre ord fungerer pensjonen som en støtdemper i en sårbar overgangsperiode.
Hvorfor denne beskyttende effekten? Mange seniorer avslutter yrkeslivet uten fast jobb, i ufrivillig deltid, som arbeidsledige eller med uføretrygd. En stabil månedlig pensjon gjenoppretter da en forutsigbar inntekt. Patrick Aubert har uttalt det slik: «Takket være pensjonsalderen forlater mange franskmenn fattigdomsgrensen – men det betyr ikke at pensjonen deres nødvendigvis er høy.»
Derfor holder levestandarden seg bedre enn lønnsnivået
Riktignok faller pensjonen gjerne rundt 25 % sammenlignet med siste lønn – det som kalles erstatningsraten. Men når man inkluderer ektefellens inntekt og husholdningens størrelse, er den mediane nedgangen i samlet husholdningsinntekt faktisk bare 14 %. Og når man ser på levestandard etter Insees definisjon, er den mediane nedgangen nede i kun 9 %.
Enda mer oppsiktsvekkende: 35 % av dem som var i jobb rett før pensjonsstart, opplever faktisk en økning i levestandarden sin. Mønsteret er tydelig – arbeidsledige som går av med pensjon, ser gjennomsnittlig levestandarden stige med 9 %, mens de som var uføre, opplever en økning på 4 %. For dem som sto i jobb, kan beregningen basert på de 25 beste inntektsårene i privat sektor dessuten dempe effekten av en dårligere betalt siste stilling.
Hvilke ordninger – Aspa, minstepensjon og etterlattepensjon – utgjør egentlig en forskjell?
I bunnen av inntektsskalaen fungerer Aspa – som ligger høyere enn sosialhjelpen RSA – som et sikkerhetsnett for en liten andel pensjonister. «Omtrent 4–5 % av pensjonistene mottar minstepensjon», presiserte Aubert. Denne ordningen løser ikke alt, men den spiller en viktig rolle for å unngå ekstrem fattigdom.
En annen nøkkelfaktor er etterlattepensjonen, som bidrar til å opprettholde levestandarden ved enkestand. Å stå alene svekker derimot den økonomiske situasjonen betraktelig. De som måtte vente til de var 67 år for å unngå avkorting i pensjonen, er også mer utsatt for fattigdom enn dem med full opptjening.
Det er ett poeng som ofte misforstås: «Begrepet minstepensjon er faktisk misvisende, fordi det gir inntrykk av at det er et minimum», påpeker Patrick Aubert. Beløpet avhenger av karrierelengden og kombineres med andre beskyttende regler, som opptjening for barnepass og uførefordeler. Styrken i systemet ligger nettopp i samspillet mellom alle disse mekanismene. Som Aubert selv konkluderer: «Statistisk sett kan man si at det nåværende systemet fungerer godt for å løfte folk ut av fattigdom.»
