Ikke kast de gamle francmyntene dine – de er nå en trygg verdi

Gamle francmynter: derfor eksploderer verdien deres som trygg investering

Trodde du at myntene som ligger glemt i en gammel skoeske eller kjøkkenskuff ikke er noe verdt? Det kan godt hende du tar feil. I løpet av de siste årene har gammel småmynt vakt stor interesse blant samlere og sparere. Gamle francmynter er ikke bare nostalgiske minner – de kan fungere som en helt uventet trygg verdi i usikre tider.

Dette bekreftes tydelig på samlerbørser og i auksjonssaler. Den franske myntpressen har slått fast at interessen for gamle mynter har økt betydelig over tid, drevet av knapp tilgjengelighet på visse preginger og en voksende fascinasjon for historien de bærer med seg. Når tilbudet krymper, stiger prisene – og stempelFeil gjør myntene enda mer attraktive for budgivere. Men hva bør du se etter først?

Metall, sjeldenhet og feil: det som får gamle francs til å stige i verdi

Det er tre faktorer som driver verdien opp. For det første opplagstallet – noen årganger ble produsert i svært begrenset antall, gjerne i forkant av en krig eller et politisk skifte. For det andre metallet, enten sølv eller gull, som gir mynten en grunnverdi uavhengig av trender. For det tredje tilstanden: skarpe relieffdetaljer, minimal slitasje og ingen aggressiv rengjøring. Den franske sentralbanken anbefaler å konsultere spesialiserte kataloger og godkjente fagfolk før større transaksjoner.

Konkrete eksempler hjelper deg å forstå størrelsesordenen. En 20 francs Turin i sølv fra 1939 kan oppnå opp til 2 500 euro i perfekt stand. En 50 francs Mont Saint-Michel omsettes for rundt 1 000 euro avhengig av sjeldenhet og bevaring. En 5 francs Napoleon III kan nærme seg 600 euro. Et 1-centime-stykke i stål fra 1961 kan under visse betingelser nå 250 euro. Mynter fra Direktoriet eller Napoleon III-perioden på 20 centimer overstiger ofte hundrelappen. Noteringene endrer seg raskt.

Sølvmynter og Hercules-myntene: miniatyr-bullion du bør beholde

Det finnes en annen, mer diskret drivkraft: sølv som råvare. Sølv brukes både monetært og industrielt – i solcellepaneler, elektronikk og elbiler. Denne strukturelle etterspørselen, regulert av standarder som London Bullion Market Association (LBMA), styrker interessen for håndgripelige spareobjekter. 10 og 50 francs Hercules-myntene inneholder omtrent 900/1000 rent sølv, mens en troy unse veier 31,10 gram. Enkelt sagt fungerer disse myntene som bittesmå råvarereserver, skjermet mot bankkriser.

Å selge er ikke uten konsekvenser. I Frankrike er videresalg av edle metaller underlagt en flat skatt på 11,5 % av den totale salgssummen, eller alternativt en gevinstskatt på 36,2 % dersom du kan dokumentere opprinnelig kjøpspris med datert kvittering, i henhold til den franske skattelovgivningen. Å oppbevare nummererte sertifikater og sikre god sporbarhet gjør fremtidig verdivurdering enklere og sparer deg for unødvendige ekspertkostnader ved salg.

Beholde, selge eller gi videre: hva gjør du med de gamle francmyntene dine?

Start med en grundig gjennomgang: lag en oversikt, sorter etter metall og årsgang, og ta bilder av hver mynt. Skill ut mynter i sølv eller gull, legg dem i nøytrale plastlommer eller rør, og hold alltid på kanten – aldri på flaten. Unngå all pussing, da det umiddelbart senker verdien. For en pålitelig verdsettelse bør du sammenligne med spesialiserte kataloger og deretter oppsøke minst én numismatiker, slik den franske sentralbanken anbefaler, før du legger noe ut for salg.

En enkel strategi kan hjelpe deg å ta de riktige valgene. Selg mynter med høy sjeldenhetsbonus – som uvanlige centimer eller atypiske årganger – til en faghandler. Behold de mer vanlige sølvmyntene, som 10 F, 50 F Hercules eller 100 F Panthéon, som en sparereserve, og vurder å gi dem videre som gave til nær familie. Og sist, men ikke minst: vær på vakt mot forfalskninger og ikke la deg friste til å selge alt som skrapmetall til kilopris.

Author

  • Espen Skarphagen er en av Norges fremste hageeksperter og har bygget opp et sterkt merkenavn gjennom sin plattform, Skarpihagen. Han er utdannet blomsterdekoratør og har lang erfaring fra markedsføring og design, noe som gjenspeiles i hans estetiske og inspirerende formidling. Skarphagen har oppnådd stor nasjonal anerkjennelse som den faste hagedommeren i den populære TV-serien «Sommerhytta» på TV2, hvor han veileder og vurderer deltakernes kreative hageprosjekter.

    I tillegg til sitt TV-arbeid er han en profilert forfatter og podcaster med et sterkt fokus på bærekraft. Han står bak «Grøntpodden», Norges mest populære podkast om planter, og ga i 2023 ut den bestselgende boken «Skarp i hagen», som tar for seg miljøvennlig hagebruk og gjenbruk. Som ekspert er han særlig anerkjent for sin evne til å tilrettelegge for hageglede året rundt i nordisk klima, med dyp kunnskap om både kompostering, plantestell og landskapsdesign.

Scroll to Top