Vi tolker kjæledyrene våre feil – og det skaper problemer
Kommer du hjem til opprevne tapeter eller tygde tøfler, er du kanskje overbevist om at kjæledyret ditt har gjort det med vilje – som en form for hevn. Det er en tanke mange dyreeiere kjenner seg igjen i.
Dypsykologer advarer imidlertid mot denne tankegangen. Vi har en tendens til å tillegge dyr menneskelige følelser de rett og slett ikke besitter, og det hindrer oss i å forstå og oppdra kjæledyrene våre på riktig måte.
Hjernen til hunder og katter fungerer annerledes
Følelser som skyld, skam, misnøye og ondsinnethet krever avanserte kognitive evner. De forutsetter at man kan vurdere egne handlinger opp mot moralske og etiske normer.
Hunde- og kattehjernen er strukturelt annerledes bygget enn menneskehjerne, og er rett og slett ikke i stand til å danne slike forbindelser. Disse dyrene kan derfor ikke oppleve slike følelser slik vi mennesker gjør.
Flate ører og senket hale betyr ikke skam
Når en hund ser bort, drar ørene bakover og legger halen mellom beina mens du skjener på den, tror mange at dyret skammer seg. Virkeligheten er en annen.
Dette er såkalte forsonings- og fryktsignaler. Hunden har registrert at din reaksjon henger sammen med noe den har gjort, og forsøker å unngå straff – ikke å erkjenne skyld slik et menneske ville gjort.
Katter hevner seg ikke – selv om det kan se slik ut
Katter har lenge hatt rykte på seg for å være spesielt hevngjerrige. Men ifølge dypsykologer er heller ikke katter i stand til bevisst å fornærme eller straffe eieren sin.
Hvis et dyr begynner å ignorere deg eller gjøre fra seg på feil steder etter en konflikt, er dette en unngjelses- og stressreaksjon – ikke et uttrykk for et planlagt ønske om å irritere deg.
Sjalusi er faktisk reelt hos kjæledyr
Det finnes én følelse forskning bekrefter at kjæledyr faktisk kan oppleve: sjalusi. Når eieren vier oppmerksomhet til en konkurrent – enten det er et barn, et annet dyr eller til og med en mobiltelefon – kan hunder og katter reagere tydelig.
De kan bjeffe, legge seg mellom deg og det andre, eller bruke alle midler for å dra oppmerksomheten tilbake til seg selv. Dette er en dokumentert og instinktiv atferd knyttet til konkurranse om ressurser og tilknytning.
Riktig forståelse gir et bedre samspill
Når vi forstår hva kjæledyrene faktisk føler, legger vi grunnlaget for et harmonisk forhold. Det gjør det også langt enklere å oppdra dem på en god måte.
I stedet for å bli irritert eller stemple kjæledyret som hevngjerrig, bør du heller lete etter de reelle årsakene bak atferden og dekke dyreets faktiske behov. Da vil samværet med kjæledyret kun bringe glede til begge parter.
Les også:
- Hvorfor katter er smartere enn hunder – eller omvendt: Nevrobiologen setter punktum for den evige debatten
- Hva skjer hvis katten bare drikker springvann: Urolog om risikoene og fordelene
