Ny språklig analysemetode kan avsløre tidlige tegn på kognitiv svikt
Forskere ved Senter for Språk og Hjerne ved det Nasjonale Forskningsuniversitetet Higher School of Economics, i samarbeid med kolleger fra Vitenskapelig Senter for Mental Helse, har utviklet en ny metode for språklig analyse. Metoden gjør det mulig å skille mer presist mellom naturlig aldersrelatert hukommelsessvikt og tidlige tegn på kognitiv svekkelse.
Det som er særlig bemerkelsesverdig, er at studien peker på noe uventet: det avgjørende diagnostiske signalet er kanskje ikke antallet ord en person klarer å nevne, men selve mønsteret i hvordan ordene velges ut.
Hvem deltok i studien?
Totalt 127 personer over 50 år deltok i undersøkelsen. Gruppen bestod av både personer med subjektive klager over hukommelsesproblemer og deltakere med allerede påvist, men fortsatt moderat, kognitiv svikt. Alle gjennomførte tester i fonetisk og semantisk verbal flyt.
Hva er en «klynge» – og hvorfor er det viktig?
Forskerne analyserte strukturen i svarene og identifiserte det som kalles klynger – grupper av ord som henger sammen enten via betydning eller lyd. Et eksempel på en semantisk klynge er sekvensen «tiger, løve, leopard», som alle tilhører kattedyrfamilien. En fonetisk klynge kan dannes av ord med lignende innledende lyder, som «ku, geit, kapybara».
«Vi var nysgjerrige på om analysen av subtile semantiske og fonetiske klynger i tale kan hjelpe oss å forutsi den kognitive tilstanden til en eldre person bedre. Selve prosessen med å lete etter ord er nemlig en kompleks kognitiv funksjon som krever koordinert samspill mellom tale, hukommelse, planlegging og kontroll», forklarte Ekaterina Rodionova, medforfatter av studien og stipendiatforsker ved Senter for Språk og Hjerne.
Fonetiske klynger som tegn på bevart kognisjon
Analysen avdekket et tydelig mønster: personer med bedre bevarte kognitive funksjoner bygde lengre sekvenser av fonetisk like ord. De gruppert ordene etter lyd oftere, og holdt fast ved denne søkestrategien over lengre tid.
«Når en person aktivt bruker en lydbasert klynge før de bytter til en annen, er det et tegn på bevarte kognitive funksjoner», forklarte Svetlana Malyutina, medforfatter og nestleder ved Senter for Språk og Hjerne ved Nasjonalt Forskningsuniversitet Higher School of Economics.
Funnet gjaldt også semantiske oppgaver
Et særlig interessant funn var at dette mønsteret ikke bare kom til syne i fonetiske oppgaver – det viste seg også i semantiske flytoppgaver. Personer med bedre kognitive resultater hadde en større tendens til å danne lange kjeder av fonetisk tilknyttede ord selv når de løste oppgaver basert på betydning.
Ifølge forskerne gir denne tilnærmingen mulighet til å skille reelle kognitive forstyrrelser fra subjektive hukommelsesklager med langt større presisjon enn tidligere metoder.
Løfterik metode for tidligere diagnose
«Resultatene våre viser at ved nøye å observere hvordan en person velger ut ord, kan man skille mellom klinisk påvisbare forstyrrelser og subjektive hukommelsesklager med større sikkerhet», uttalte Nikita Tjerkasov, en av forfatterne bak publikasjonen og assisterende forsker ved både Senter for Språk og Hjerne ved Nasjonalt Forskningsuniversitet Higher School of Economics og Vitenskapelig Senter for Mental Helse.
Forskerne mener at dersom slike analyser innføres i klinisk praksis og screeningstudier, kan det forbedre presisjonen i tidlig oppdagelse av demens betydelig – og bidra til at behandling settes i gang på et tidligere stadium av sykdommen.
