Kirsebærforbindelser viste lovende effekt mot aggressiv brystkreft
Dette er konklusjonen forskere ved Texas A&M University kom frem til. Resultatene fra studien ble publisert i det internasjonale tidsskriftet for molekylære vitenskaper (IJMS).
En av de mest krevende formene for brystkreft
Studien rettet seg spesifikt mot trippelnegativ brystkreft, som regnes som en av de mest aggressive variantene av sykdommen. Denne krefttypen mangler proteinreseptorer for østrogen, progesteron og HER2 – reseptorer som vanligvis fungerer som mål for målrettet behandling.
Fraværet av disse reseptorene gjør at behandlingsmulighetene er færre, og risikoen for at kreften sprer seg til andre organer er betydelig høyere enn ved andre brystkreftformer.
Slik ble forsøket gjennomført
Forskerne undersøkte effekten av antocyaniner fra mørke kirsebær i dyreforsøk med mus. Dyrene ble delt inn i fire grupper: én gruppe fikk kirsebærforbindelser før svulstdannelse, en annen fikk legemiddelet doksorubicin, en tredje gruppe fikk en kombinasjon av begge metodene, og den fjerde gruppen fungerte som kontrollgruppe.
Langsommere svulstvekst og redusert spredning
Hos musene som ble behandlet med antocyaniner, vokste svulstene merkbart saktere. I tillegg hadde disse dyrene lavere sannsynlighet for at kreften spredte seg til andre organer.
Kombinasjonen av planteforbindelser og kjemoterapi bremset også svulstveksten tidligere enn behandling med legemiddelet alene.
Antocyaniner påvirket både gener og immunsystemet
Ytterligere analyser avslørte at antocyaninene dempet aktiviteten til gener knyttet til svulstvekst, metastase og behandlingsresistens. Musene som fikk disse forbindelsene, viste også tegn på en mer aktiv immunrespons.
Dette inkluderte økt deltakelse av T-lymfocytter – celler som gjenkjenner og ødelegger unormale celler i kroppen.
Forsiktig tolkning av resultatene
Forskerne understreker at dette er en preklinisk studie, og funnene betyr ikke at kirsebær kan erstatte etablerte kreftbehandlinger. Likevel antyder resultatene at naturlige planteforbindelser kan styrke den kreftbekjempende behandlingen og påvirke biologiske mekanismer som eksisterende legemidler ikke når.
