Hoggorm og friluftsliv: hva en solvarm steinhaug egentlig skjuler
Den lille tørmurte steinmuren langs stien ser ut som den perfekte hvileplass. Varm, tørr og innbydende. De fleste setter seg ned uten å tenke seg om, særlig når det er tid for matpause. Naturkjennere ser imidlertid noe helt annet – et miljø som er skreddersydd for et diskret, men svært tilstedeværende krypdyr.
I de lyse månedene myldrer turene av gårde – og faunaen våkner til liv samtidig. Møter med slanger er sjeldne, men de skjer, og oftest i nærheten av disse små steinhabitatene. Det er ingen grunn til panikk hvis man forstår logikken bak. Én enkel forholdsregel gjør hele forskjellen.
Steinhauger og tørmurer: derfor er de hoggormas foretrukne tilholdssted
Krypdyr er ektoterme dyr, det vil si at de regulerer kroppstemperaturen ved hjelp av omgivelsene. For å kunne fordøye og bevege seg trenger en hoggorm rundt 25 til 30 °C, og den våkner fra dvalen så snart solen gir minst 15 °C. Tørmurte steinmurer, urer og solfylte bergflater lagrer varme svært effektivt og avgir den i timevis. Sprekkene i steinene gir øyeblikkelig ly og skjul. Dette gjør slike steder ideelle for huggormen, som er godt etablert i norsk natur.
Regelen er enkel når du først kjenner den: bruk aldri en steinhaug som sitteplass. Hold deg i stedet to meter unna, studer sprekkene og foten av muren nøye, og sjekk det høye gresset i nærheten. Slå lett på underlaget med en stokk eller stein, og nærm deg bare dersom alt ser klart ut. Stikk aldri fingrene inn i hull eller sprekker, selv om du skal hente noe du har mistet.
Kjenn igjen en «hoggormbenk» og velg et trygt hvilested
Risikosteder er lette å gjenkjenne: lave steinstapeler i benkehøyde, soleksponerte ruiner av gamle stølsbygninger, steinhauger langs stien, tørre og varme flater vendt mot sør eller vest. Når slike steder i tillegg grenser til krattskog, skogsbryn eller bregner, kombineres oppvarming med fluktmuligheter for dyret. Store steiner, grusflater og varme heller fungerer på nøyaktig samme måte termisk sett.
Den mest sårbare perioden strekker seg fra april til september, i løpet av dagen. Om morgenen, mens det ennå er kjølig, varmer slangene seg på overflaten. I de varmeste timene kryper de inn i skyggefulle sprekker – akkurat i høyde med hendene eller baken vår. For å redusere risikoen: hold deg på merket sti, bruk lange bukser og høye sko, og bruk en stokk for å varsle om at du er på vei. Til matpausen, velg et sted med kortklippet gress, åpent terreng og god avstand til steiner og vedstabler.
Hoggorm ved matpakken: hva gjør du, og hva hvis du blir bitt?
Oppdager du en slange i nærheten, stopper du umiddelbart alle bevegelser, trekker deg rolig bakover og holder barn og hund på avstand. Forsøk ikke å jage den bort, og kast ikke stein mot den. Slanger er beskyttet av norsk naturmangfoldlovgivning og skal verken fanges eller drepes. Hold deg rolig og bytt ganske enkelt oppholdssted.
Blir du likevel bitt, fjern deg fra dyret og behold roen. Immobiliser den affiserte kroppsdelen og hold den under hjertenivå. Ta av ringer og klokke før hevelsen setter inn. Vask forsiktig såret med vann og såpe, legg en ren og løstsittende kompress over, ring nødsentralen på 113 og unngå å gå rundt mens du venter på hjelp. Ikke skjær i såret, ikke sug ut giften, ikke bruk tourniquet, alkohol eller antiinflammatoriske midler – paracetamol kan brukes ved smerter. Målet er å komme raskt og rolig til medisinsk behandling.
