Trekassen du kaster kan bli et luksusreir for igelkotten
Visste du at en slitt trekasse fra markedet kan forvandles til et førsteklasses tilholdssted for den europeiske igelkotten? Gjenbruk av materialer er en enkel og effektiv måte å skape naturlige refugier i hagen på – noe både dyrevernorganisasjoner og miljøforkjempere oppfordrer sterkt til. Det handler om å kompensere for tap av naturlige leveområder, og løsningen koster deg nesten ingenting.
Det beste med dette prosjektet er at du ikke trenger et fullt utrustet verksted. Hiberneringsperioden strekker seg typisk fra november til mars, og noen ganger helt til midten av april avhengig av været. Et enkelt designgrep gjør dessuten kassen til et trygt og beskyttet vinterpalass for de lille pinnsvindyrene.
Mål, materialer og utforming av et igelkottreir i trekasse
Velg en solid kasse på omtrent 50 × 60 cm og mellom 20 og 30 cm høy, laget av ubehandlet, rått tre. Inngangen bør være nøyaktig 15 × 15 centimeter – stor nok for en voksen igelkott, men liten nok til å holde rovdyr ute. Tre er det ideelle materialet fordi det ånder og regulerer fuktighet naturlig, i motsetning til plast som skaper kondens og fremmer muggvekst.
Inne i kassen legger du et isolerende og tørt underlag: et lag papp eller avispapir på bunnen, etterfulgt av rikelig med tørre løvblader, høy eller halm. Snu kassen opp ned for å lage et naturlig tak, legg en bord eller en liten presenning over for å gjøre den vanntett, og dekk det hele med et lag blader og kvister. Husk å fjerne alle fremstikkende stifter og spiker, og slip kantene raskt før du setter det hele sammen.
Steg for steg – og sikkerhetstrikset som virkelig beskytter igelkotten
Start med å markere og sage ut den firkantede åpningen på 15 cm per side. Plasser kassen opp ned, fyll den som et tett og koselig reir – igelkotten liker å ligge godt inntil noe. Vend inngangen mot sørøst for å unngå de dominerende vindretningene, og finn et rolig hjørne under en hekk, inntil en vegg eller blant tette busker. En kasse plassert midt på en nyklippet gressplen vil stå tom hele vinteren.
Sikkerhetstrikset som virkelig utgjør forskjellen kalles en sikksakk-sperre: plasser en murstein eller en liten trestokk cirka 10 centimeter foran inngangen. Igelkotten finner enkelt veien rundt hinderet, mens snuten til en hund eller poten til en katt ikke kommer gjennom. En enda bedre løsning er å montere en 30 cm lang tunnel med en sving foran inngangen. For ekstra komfort kan du løfte gulvet svakt opp på mursteiner og legge et dobbelt, lett tak for å holde på varmen.
Hvor og når bør du plassere reiret for at det faktisk skal bli brukt?
Sett ut kassen tidlig på høsten, helst før temperaturen faller varig under 11 °C. Reiret kan være i bruk helt til mars eller april, avhengig av hvor i landet du bor. Når den først er på plass, bør du ikke flytte abrien. La igelkotten selv hente inn og organisere en del av strøet – det er tross alt dens spesialitet som diskret redebygger.
Når det gjelder plasseringen, søk et lunt hjørne skjermet for vind og direkte regn, gjerne mørkt og lite trafikkert. Under et kjerr, i en tett hekk eller bak et uthus fungerer veldig godt. Unngå opplyste plasser, veikanter og områder der robotgressklipperen ferdes. Om vinteren – ikke løft på taket. Om våren, når reiret tydelig er forlatt, fjerner du det fuktige strøet, fyller på med friske tørre løvblader, og igelkottabrien din er klar for en ny sesong med smart og nyttig gjenbruk.
