Kiwano (Cucumis metuliferus): den tropiske lianen som erstatter agurken
Tidlig tørke, vannrestriksjoner og sykdommer som sprer seg raskt – agurken gir ofte opp i kjøkkenhagen. Hagebruksmiljøer merker en tydelig økning i interessen for mer robuste eksotiske sorter. Øverst på listen dukker det opp en afrikansk liane som ser imponerende ut på espalier. Den tilhører gresskarfamilien (Cucurbitaceae) og er som skapt for våre krevende somre.
Kiwano, eller Cucumis metuliferus, også kjent som afrikansk hornagurk, stammer fra Kalahari-ørkenen. Den oransje frukten på rundt 10 cm skjuler en grønn, gelatinøs og frørik masse med en smak som minner om banan, kiwi, agurk og bringebær. Den er vakker i hagen – men først og fremst spiselig. Alt avhenger av riktig timing og to enkle grep.
Hvorfor kiwano slår den vanlige agurken i kjøkkenhagen
Det tykke, lett lodne bladverket danner en naturlig barriere mot mjøldogg, og planten tåler bladskimmel bedre enn de fleste dyrkede agurksorter. En viss årvåkenhet er likevel fornuftig, ettersom angrep er registrert i blant annet Israel. I tillegg har kiwanoen et pælerotssystem som søker ned etter fuktighet i dypere jordlag – i Kalahari fungerte den ville frukten faktisk som en vannkilde.
Når det gjelder vekstbetingelser, er spiringen best ved 20 til 35 °C. Under 12 °C går prosessen svært langsomt, og over 35 °C stopper den opp helt, ifølge vitenskapelig litteratur. I praksis betyr det at man starter såingen fra april innendørs og varmt, før utplanting i friland rundt midten av mai – etter at frostfaren er over, gjerne etter de siste nattefrostene. Velg en solrik plass med lett, veldrenert jord.
Dyrking av kiwano: såing fra april og en enkel fremgangsmåte
Fremgangsmåten er grei. Fyll potter med fin såjord og så 2 til 3 frø per potte, cirka 1 cm dypt. Hold substratet jevnt fuktig uten å overdrive. Spiringen skjer vanligvis etter 7 til 10 dager, avhengig av temperatur og lysforhold.
Behold kun den kraftigste planten per potte for å unngå konkurranse mellom røttene. Før utplanting, berik plantestedet med moden kompost – lianen er krevende med tanke på nitrogen og kalium. Gi den et solid espalier på minst 1,50 meter, og husk å klype av toppen over det tredje ekte bladet for å stimulere sideskudd som gir mer frukt. På et treillisgitter danner den en grønn vegg som beskytter mer sårbare vekster nedenfor. Forvent deg 10 til 15 frukter per plante, hver på 200 til 300 gram.
Høsting, smak og trygghet: hva bør du vite om kiwano?
Modenheten kan du lese av fargen: skallet går fra grønt til grønnhvitt, deretter gult og til slutt oransje. Innmaten forblir gjennomsiktig grønn med mange frø. Kiwanoen spises rå med teskje, som dessert, i sorbet eller syltetøy – og passer også godt til vinaigretter og lette sauser. Den særegne smaken minner om en blanding av banan og kiwi.
Når det gjelder trygghet, er det god grunn til å være rolig: ville former kan inneholde svært bitre og giftige cucurbitaciner, men dyrkede kiwanosorter beregnet på salg er fremavlet uten disse stoffene. Ingen bitterhet og ingen registrert giftighet er knyttet til disse variantene. Som en ekstra bonus fungerer dyrking i dype potter med espalier utmerket på balkong. Kort sagt: en nyttig kuriositet som jobber for deg gjennom hele sommeren.
