Livsforsikring 2025: historiske rekorder og en uventet comeback
Rekord etter rekord: i 2025 har livsforsikringen igjen blitt den foretrukne sparepakken. Den totale beholdningen har passert 2 100 milliarder euro, nettoinnskuddene nådde 50,6 milliarder, og samlet innbetaling utgjorde hele 192 milliarder euro. Nær halvparten av alle husholdninger eier nå en slik kontrakt, noe som tilsvarer over 30 % av den finansielle sparingen. Bemerkelsesverdig for et produkt mange mente var på vei ut.
Nye obligasjonsrenter, eurofond som har hentet seg inn, og Livret A som falt fra 3 % i august 2025 til 1,50 % i begynnelsen av februar 2026 – kombinert med en sparerate på 18,5 % – skaper et gunstig klima. Men dette oppsvinget hviler på noen viktige mekanismer det er verdt å forstå.
Eurofond, Livret A og aksjeandeler: de virkelige drivkreftene bak suksessen
Økonom Nicolas Doze oppsummerte situasjonen treffende: «Det er én hovedgrunn – nemlig det kraftige fallet i avkastningen på regulerte produkter som Livret A og LDDS.» Logikken er enkel: jo lavere Livret A betaler, jo mer attraktiv blir livsforsikringen. Med en gjennomsnittlig Livret A-rente på 2,16 % i 2025 tar gjennomsnittlig avkastning på 2,65 % for eurofond igjen ledelsen – man må nå over 2,70 % brutto, altså 2,20 % netto, for å slå det.
I praksis falt uttakene med 3 %, og eurofondene genererte 8,1 milliarder euro i nettoinnskudd. Forsikringsselskapene tappet i langt mindre grad sine overskuddsreserver – ned fra rundt 0,50 % til mellom 0,20 og 0,30 % i 2025. Romain Chevalier fra Abeille Assurances påpekte at det er kontraintuitivt å kalle livsforsikring uproduktiv, all den tid den i stor grad finansierer både fransk statsgjeld og næringslivet. På aksjefondsiden utgjorde andelen av bruttoinnskudd 39 %, med et utvidet tilbud som inkluderer ETF, SCPI, private equity og strukturerte produkter.
Slik gjør du det riktig: bruksanvisningen for 2026
For å dra nytte av situasjonen i 2026 bør du prioritere konkurransedyktige kontrakter med lave tegningsgebyrer, moderate forvaltningskostnader og solid historikk. Vær på vakt overfor «kampanjerenter» som er betinget av en høy andel aksjeandeler. Sébastien d'Ornano fra Yomoni understreket at «den virkelige utfordringen for spareren er å skille mellom et tidsbegrenset tilbud og en forsikringsgivers evne til å levere god avkastning over tid.»
Et eksempel til etterfølgelse er Afer Génération fra Abeille Assurances, som tilbyr 4,05 % uten krav til aksjeandel, og lojalitetsbonus på minimum 10 % etter åtte år på overskuddsdeltagelsen. Sammenlign også kvaliteten på de digitale plattformene og bredden i aksjefondsutvalget.
Sett deretter sammen en gjennomtenkt miks. En andel i eurofond for trygghet, supplert med diversifiserte aksjeandeler dersom investeringshorisonten er lang – ETF, SCPI, private equity eller kapitalgaranterte strukturerte produkter. Den dynamiske profilen til Yomoni leverte over 10 % i 2025, og flerkompartment-løsninger via Suravenir gjør det mulig å justere flere risikonivåer innenfor én og samme kontrakt. Behold en nødsparing på Livret A, og flytt midler gradvis over. Logikken er å investere i etapper for å jevne ut inngangspunktene.
Livsforsikring i 2026: hvilke muligheter finnes og hvilke grep bør du ta?
I 2026 forsterker nedgangen i Livret A til 1,50 % gapet til eurofondene ytterligere. Obligasjonsrentene, som holdes oppe av offentlige underskudd, ventes å forbli høye og dermed støtte avkastningen. Avviklingen av PEL-kontrakter eldre enn 15 år kan frigjøre hele 93 milliarder euro innen 2030, og digitale aktører som Yomoni, Linxea, Mon Petit Placement og Finary gjør tegningsprosessen stadig enklere.
Verdt å følge med på: diversifiseringen av porteføljene, der andelen fransk statsgjeld er redusert fra rundt 24 % til 19 %, styrker motstandskraften til eurofondene. Produktinnovasjonen øker, men vurderingskriteriene forblir de samme: kvaliteten på eurofondet, bredden i aksjeandelsutvalget, kostnadsnivået og fleksibiliteten ved rebalansering. Slik kan du fange opp den gjenvunne suksessen til livsforsikringen uten å la deg lure av en kortvarig «kampanjerente».
