Lavglykemiske pannekaker: dette ukjente melet erstatter hvitt mel for pannekaker i vei

Diabetes og pannekaker: fellen med hvitt mel

Enten det er en festdag eller en koselig søndag, dukker lysten på pannekaker alltid opp. For deg som lever med diabetes eller jobber mot vektøkning, er den klassiske røren et reelt problem. Hvitt mel T45 har en høy glykemisk indeks – ofte rundt 85 – noe som sender blodsukkeret rett i været. For å sette det i perspektiv: GI under 55 regnes som lavt, 55–70 som middels, og over 70 som høyt. Bukspyttkjertelen må jobbe på høygir, og gleden av pannekakemåltidet etterlater en merkbar metabolsk regning.

Det direkte resultatet er en insulintopp, etterfulgt av reaktiv hypoglykemi – de berømmelige sult­anfallene midt på formiddagen eller sent på ettermiddagen. Dette jojo-mønsteret fremmer fettlagring og gjør vektkontroll vanskeligere, særlig når man legger til sukker og pålegg. Frustrasjonen bygger seg opp, man nekter seg selv ting, og til slutt gir man etter. Men hva om problemet i hovedsak skyldes melet du bruker? Det finnes et alternativ – diskret og lett tilgjengelig.

Lavglykemiske pannekaker: det ukjente melet som tar over for det hvite

Kandidaten heter skrellet byggmel. Denne ukjente helten i hjemmebaking har en lav glykemisk indeks på rundt 30 ifølge ernæringsfaglige referanser – langt unna raffinerte melsorter. Rikt på løselige fibre bremser det glukoseopptaket og gir lengre metthetsfølelse. I samme kategori finner vi bokhvete med GI rundt 40, og hel speltvete på 40–45. Alle er gode allierte for mer stabile pannekaker.

På kjøkkenet absorberer byggmel mer væske enn vanlig hvitt mel: tilsett omtrent 10 % mer væske, sikt melet godt og la røren hvile i 30 minutter for en smidig konsistens. Dette krever ikke spesialutstyr – bare litt tålmodighet. Du kan starte overgangen med en 50/50-blanding før du går over til 100 % byggmel. Smaken er mild og passer like godt til søte som salte varianter. Enkelt og overraskende godt.

Glykemisk indeks, insulin og vekt: effekten av skrellet byggmel

Hvorfor fungerer dette? Mel med lav GI – spesielt når det inneholder løselige fibre – gir en langsommere stigning i blodsukkeret. Mindre insulinutskillelse, mindre fettlagring og færre plutselige sukkersug. Et praktisk eksempel: en 50 år gammel kvinne spiser tre klassiske pannekaker og opplever et energikrasj to timer senere. Med byggmelversjonen forblir blodsukkerkurven jevnere, og måltidet avsluttes uten jojo-effekt.

Det finnes likevel én viktig nyanse: den glykemiske belastningen. Selv med en lavglykemisk pannekake vil ti pannekaker etter hverandre påvirke blodsukkerkurven. Fornuftige porsjoner gjør hele forskjellen – to til tre byggmelpannekaker med lite sukkerholdige fyllinger utgjør allerede et solid måltid. Tallmessig ligger man på rundt 120–125 kcal, 15 g karbohydrater og 3 g fiber per pannekake på 28 cm. Fyllet avgjør resten.

Slik bruker du byggmel: oppskrift, kanel og gode vaner

Her er fremgangsmåten. Start med en 50/50-blanding av hvitt mel og byggmel, gå deretter til 75/25, og til slutt 100 % byggmel. Øk væskemengden i røren med cirka 10 %, sikt melet fint og la røren hvile i 30 minutter. Et siste tips: en teskje kanel – det vil si 1 til 3 g per dag – kan støtte insulinfølsomheten. Dette erstatter selvfølgelig aldri medisinsk behandling.

Når det gjelder fyllinger, sikt mot balanse: bær, hjemmelaget kompott uten sukker, mandel- eller hasselnøttsmør, 85 % mørk sjokolade og naturlig yoghurt. For salte varianter, tenk skinke eller kylling, grillede grønnsaker og ost i moderate mengder. Kombinasjonen av byggmel og lavglykemiske fyllinger gjør pannekaker egnet ved diabetes type 2, og kan til og med være nyttig ved svangerskapsdiabetes – under medisinsk oppfølging. Mål blodsukkeret etter måltidet og juster rolig deretter.

Author

  • Espen Skarphagen er en av Norges fremste hageeksperter og har bygget opp et sterkt merkenavn gjennom sin plattform, Skarpihagen. Han er utdannet blomsterdekoratør og har lang erfaring fra markedsføring og design, noe som gjenspeiles i hans estetiske og inspirerende formidling. Skarphagen har oppnådd stor nasjonal anerkjennelse som den faste hagedommeren i den populære TV-serien «Sommerhytta» på TV2, hvor han veileder og vurderer deltakernes kreative hageprosjekter.

    I tillegg til sitt TV-arbeid er han en profilert forfatter og podcaster med et sterkt fokus på bærekraft. Han står bak «Grøntpodden», Norges mest populære podkast om planter, og ga i 2023 ut den bestselgende boken «Skarp i hagen», som tar for seg miljøvennlig hagebruk og gjenbruk. Som ekspert er han særlig anerkjent for sin evne til å tilrettelegge for hageglede året rundt i nordisk klima, med dyp kunnskap om både kompostering, plantestell og landskapsdesign.

Scroll to Top