Drømmen om kjærlighet – og alarmen som går når den kommer
Vi drømmer om kjærlighet, skriver dikt og ser romantiske filmer. Men når noe ekte nærmer seg, begynner det å ringe en alarm inne i oss.
Nærhet er faktisk mer skremmende enn ensomhet – fordi den krever at vi åpner oss. Og å åpne seg betyr å bli sårbar, å gjøre seg tilgjengelig for å bli såret.
Frykten stammer fra barndommen
Denne frykten sitter dypt. Den ble plantet i barndommen, der vi kanskje ble sviktet, misforstått eller avvist av de menneskene som sto oss nærmest.
Vi vokser opp og bygger et festningsverk rundt oss selv med høye murer. Bare noen få utvalgte slippes inn – og selv da bare for en liten stund.
Hvordan frykten skjuler seg i hverdagen
I parforhold forkleder denne frykten seg som uavhengighet. Den gjemmer seg bak setninger som «jeg har det fint alene», bak evig travlhet og viktige gjøremål som alltid haster.
Vi holder partneren på trygg avstand – akkurat nær nok til at vi raskt kan trekke oss tilbake om nødvendig. Det føles som kontroll, men er i virkeligheten isolasjon.
Murene som skulle beskytte deg, blir til et fengsel
Sannheten er at veggene vi bygger for å beskytte oss selv, til slutt forvandler seg til et fengsel. Bak dem er det kanskje ikke farlig – men det er kaldt og ensomt.
Ingen form for uavhengighet varmer opp lange, mørke vinterkvelder.
Hva psykologien sier om intimitetsfrykt
Psykologien kaller dette intimitetsfrykt, og den finnes det bare én kur mot: gradvis og forsiktig å gi seg selv tillatelse til å være ekte.
Det handler om å la et annet menneske se deg som ufullkommen, svak og redd – og oppdage at du overlever det. At verden ikke faller sammen fordi noen fikk se deg slik du virkelig er.
Ja, nærhet er risikabelt – men alternativet er verre
Nærhet kan gjøre vondt. Folk kan gå når de får se hvem du egentlig er. Det er reelt, og det er skremmende.
Men det er nettopp i denne risikoen at den følelsen oppstår – den som det skrives romaner om og diktes sanger til. Det er her ekte kjærlighet lever.
Den farligste ensomheten av alle
Den som alltid velger trygg avstand, velger en evig ensomhet inne i et parforhold. Det er paradoksalt – og det er langt mer smertefullt enn å være fysisk alene.
Det finnes nemlig ingenting bitterere enn å sitte tett inntil noen, uten å kjenne varme – fordi du er for redd til å egentlig nærme deg dem.
- Intimitetsfrykt forkleder seg ofte som selvstendighet og travlhet
- Røttene strekker seg tilbake til tidlige erfaringer med avvisning og svik
- Å bli sett som ufullkommen – og overleve det – er selve veien til helbredelse
- Ensomhet i et parforhold kan være verre enn å være alene
