Hvilken vei skal en løk plantes – feilen de fleste gjør om våren
Du sitter med en uformelig løk mellom fingrene, litt jordete, ingen tydelig spiss å se. Skal den legges den ene eller andre veien? Om våren kan denne usikkerheten bli kostbar. 8 av 10 hageentusiaster gjør feil med uregelmessige løkformer – særlig begoniaknollar, ranunkler og anemoner. Det verste er at feilen ikke viser seg med en gang. Du planter, vanner og venter.
Forklaringen ligger i geotropismen. Røttene søker ned, stilken søker lyset. Planter du løken opp ned, må stilken bøye seg rundt reserveorganet og bruke opp energilagrene i prosessen. Ifølge faglige observasjoner kan opptil 70 prosent av energien gå tapt på denne manøveren, noe som gir 15 til 20 dagers forsinkelse i spiring – noen ganger kommer planten aldri opp i det hele tatt. De mest lumske er løkene med uregelmessig form. Den gode nyheten: det finnes en enkel visuell metode for å sjekke orienteringen.
Slik finner du topp og bunn på en løk – rask metode
Grunnregelen er enkel: spissen peker oppover, basen eller platået peker ned. Basen – som gjerne er flatere – bærer de gamle røttene, mens den apikale knoppen eller øyet sitter på toppen. Med denne tommelfingerregelen i bakhodet er de fleste klassiske blomsterløker som tulipaner, påskeliljer og hyasinter lette å orientere riktig.
Når formen er forvirrende, let etter tegn. Finn den flateste sonen eller området med små tørre fibertråder – det er bunnen. Deretter leter du etter den spisse enden eller et lite lyst øye – det er toppen. Ranunkelen ligner en klo, og fingrene på den er røtter som alltid peker nedover. Er løken virkelig uformelig, slik som anemonene, kan du plante den på siden – planten vil orientere seg selv uten at vann samler seg over knoppen.
Vanskelige løker: begoniaknoller, ranunkler og anemoner
Begoniaknollen er et klassisk eksempel. Denne knollen ligner en liten skive med én hul side og én buet side. Den skal plantes med den hule siden opp, cirka 2 centimeter under overflaten, i et lett og drenerende substrat. Legges den med hulningen ned, vil stilken først vokse nedover før den snur – energilagrene sløses bort og blomstringen blir svak. Samler det seg vann i hulningen, kan knoppen råtne på under 48 timer.
Andre feller om våren: ranunklene med sine klolignende røtter plantes svært ofte opp ned fordi formen er så forvirrende. Anemoner likner på uregelmessige småstein og bør legges på siden når orienteringen er uklar. Tulipaner og krokus med tydelig spiss er derimot lette å lese med et blikk. Det er altså orienteringen som avgjør hvor mye arbeid planten må gjøre – gjerne allerede de første ukene.
Løk plantet feil vei – hvilke andre feil forverrer situasjonen?
Dybde og tetting spiller også en avgjørende rolle. Følg den enkle regelen: plant løken 2 til 3 ganger sin egen høyde dypt. For dypt og feil vei gir nesten ingen sjanse til å bryte gjennom jorda. For grunt risikerer løken å forskyve seg ved vanning, danne luftlommer og orientere seg feil når jorda settes. Fyll godt rundt løken uten å pakke for hardt.
Vannet kan gjøre situasjonen bedre eller verre. Velg et gjennomtrengelig underlag, tilsett sand eller grus under løken ved behov, og vann heller rundt kanten enn rett over hule knollar som begonia. Unngå enhver vannansamling rett over knoppen. Respekterer du denne trioen – riktig vei, riktig dybde og god drenering – eliminerer du den vanligste årsaken til mislykket hagearbeid tidlig i sesongen.
