For mye vaskemiddel: derfor advarer hudleger om hudskader
De fleste av oss gjør det nesten automatisk når vi starter en vaskemaskin: heller i litt ekstra for at klærne skal lukte skikkelig rent. Det virker helt ufarlig, men det utsetter faktisk huden for vedvarende kontakt med irriterende stoffer. Hudleger og allergologer peker nå på nettopp denne vanen som et oversett problem. Det handler ikke om hvilket merke du bruker, men om overdosering og maskinens evne til å skylle ordentlig.
Når kløe, stramming og rødhet dukker opp, skyldes gjerne gel dusjsåpe, hardt vann eller stoffet i klærne. Vaskemiddeldosen er sjelden det første man mistenker. Likevel er det klærne som berører huden vår døgnet rundt, også barnas hud. Moderne maskiner bruker dessuten mindre vann enn før, noe som gjør hele regnestykket annerledes. Kan det hende at dosen er selve kjernen i problemet?
Rester i stoffet, eksem og hva hudlegene faktisk sier
«Folk undervurderer ofte vaskemiddel som en mulig utløser av hudirritasjoner», advarer hudlege Hooman Khorasani. Lokalisert kløe i gnissesoner, utslett og plutselige oppbluss kan alle ha en sammenheng med klærne du tar på deg. Problemets kjerne ligger i mengden du heller i skuffen. Høyeffektsmaskiner bruker lite vann, og det betyr at skyllingen raskt blir utilstrekkelig. Rester av vaskemiddel blir sittende fast i fibrene og overføres direkte til huden.
«Overskrider du dosen på emballasjen, er det allerede for mye», presiserer hudlege Elizabeth Mullans. «Selv et lite overskudd kan etterlate avleiringer på huden som utløser eksem eller kontaktdermatitt», bekrefter Khorasani. Anbefalingen er 30 til 50 ml til en maskin med 5 til 7 kg normalt skittent tøy, og enda mindre ved bløtt vann. Helles det mer i, skyller maskinen det rett og slett ikke ut, og restene bygger seg opp vask etter vask.
Tegn på overdosering og en enkel hjemmetest du bør gjøre
Vedvarende kløe uten åpenbar årsak, rødhet etter påkledning, stikking under belter eller i armhulene, samt oppbluss av eksem er alle varselsignaler. «Vaskemiddelrester kan ikke bare irritere, de kan også utløse en allergisk reaksjon hos enkelte», understreker Mullans. Dette er verdt å undersøke før du bytter kosthold eller garderobe. Klærne ligger nemlig mot huden i timevis, mens dusjsåpe skylles av i løpet av sekunder.
Rent kjemisk etterlater overdosering overflateaktive stoffer og konserveringsmidler, blant annet metylisotiazolinon, fanget inne i tekstilfibrene. Kroppsvarme og svette reaktiverer disse stoffene og bryter ned hudens beskyttende barriere. For å finne ut om tøyet ditt er mettet med rester, kan du gjøre «portholtest»: kjør en vaskemaskin på 40 °C med rent tøy og uten å tilsette noe vaskemiddel. Dukker det opp skum etter 10 minutter, skyll videre med klart vann til skummet er helt borte.
Riktig dosering av vaskemiddel for å beskytte huden hver dag
Sikt alltid mot mindre heller enn mer, og tilpass mengden etter tøyvekt, skitten grad og vannhardhet i ditt område. Velg et hypoallergent vaskemiddel uten parfyme og fargestoffer, særlig for barn og personer med atopisk hud. Ikke fyll tromlen for full for å la vannet sirkulere fritt, unngå korte program på skittent tøy, og aktiver ekstra skylling hvis du har følsom hud. Bytt ut tøymykner, som omslutter fibrene og holder rester fanget, med to spiseskjeer hvit eddik.
«Mer vaskemiddel betyr ikke renere klær», slår Khorasani fast. En enkel tommelfingerregel hjelper i hverdagen: lukter tøyet veldig sterkt etter parfyme, har du sannsynligvis dosert for mye. Rent tøy som er skikkelig skylt, lukter friskt og rent, uten at parfymen henger igjen. Er du fortsatt i tvil, reduser den vanlige dosen din med en tredjedel i to uker og følg nøye med på hvordan huden reagerer.
