Gave til lengstlevende: derfor forandrer disse tre valgene alt

Mange ektefeller oppdager først etter dødsfallet at de bare arver en liten del av formuen – noen ganger så lite som 25 prosent når det finnes barn fra et tidligere forhold. Boligen, sparepengene og kontoene låses fast mellom arvingene. Nøkkelen ligger i ett enkelt prinsipp: planlegg i tide. Et lite kjent og rimelig grep kan nemlig utvide den gjenlevende ektefellens rettigheter betydelig – men det må ordnes før det er for sent.

Uten særskilte avtaler gir loven den gjenlevende, dersom det finnes felles barn, valget mellom 100 prosent bruksrett eller 25 prosent i full eiendomsrett. Finnes det barn fra tidligere forhold, gjenstår kun 25 prosent i full eiendomsrett, uten mulighet for bruksrett. Dette styres av arvelovens pliktdelsregler, som begrenser hva man fritt kan overføre. Derfor lønner det seg å sikre seg flere valgmuligheter i tide.

Gave til lengstlevende: kostnad, notarialakt og tilbakekalling

En gave til lengstlevende gir den gjenlevende ektefellen muligheten til å velge mellom tre arveløsninger i stedet for to. Kostnadene hos notarius publicus ligger mellom 200 og 400 euro, og ordningen beskytter særlig den gjenlevende når det finnes barn fra et tidligere forhold. Avtalen kan trekkes tilbake når som helst, og oppheves automatisk ved skilsmisse. Selve akten koster rundt 135,84 euro i gebyr, pluss cirka 30 euro og diverse utgifter.

Ordningen er forbeholdt gifte par – den gjelder verken for registrerte partnere eller samboere. I slike tilfeller er et testament nødvendig for å organisere overføringen, innenfor rammene av pliktdelsreglene. Gaven kan ensidig tilbakekalles når som helst, uten å informere ektefellen, og skilsmisse annullerer den automatisk. Hvert ektepar kan inngå avtalen separat, eller velge gjensidig beskyttelse – noe som dobler kostnadene, men sikrer begge parter.

De tre valgene i en gave til lengstlevende: hvilken passer best?

Etter dødsfallet velger den gjenlevende den løsningen som passer best til situasjonen. Det finnes tre alternativer:

Alternativ 1: 100 prosent bruksrett – gir rett til å beholde boligen og inntektene, mens barna mottar den underliggende eiendomsretten.
Alternativ 2: 25 prosent i full eiendomsrett og 75 prosent bruksrett – en balanse mellom trygghet og praktisk bruk.
Alternativ 3: Den fritt disponible andelen i full eiendomsrett – 50 prosent med ett barn, 33,33 prosent med to barn, 25 prosent med tre eller flere.

Et eksempel med en formue på 400 000 euro og to felles barn: Uten gave velger den gjenlevende enten 100 prosent bruksrett eller 25 prosent full eiendomsrett (100 000 euro), mens barna deler 300 000 euro. Med gave: alternativ 1 er det samme; alternativ 2 gir 100 000 euro i eget eie og bruksrett over 300 000 euro; alternativ 3 gir 33,33 prosent i full eiendomsrett, altså 133 333 euro. I mange tilfeller gir alternativ 2 den beste balansen.

Gave til lengstlevende, sammensatte familier og samboere: hva bør man passe på?

I sammensatte familier er effekten særlig tydelig. Uten en slik gave får den gjenlevende ektefellen kun 25 prosent i full eiendomsrett, uten bruksrett. Med gaven får vedkommende reelle valgmuligheter tilbake – inkludert full bruksrett – selv om dette kan skape et langvarig sameie med barn fra det første forholdet, som da sitter igjen med den underliggende eiendomsretten. Det kan oppstå spenninger rundt forvaltningen av eiendommen, og en åpen familiesamtale på forhånd kan forebygge konflikter.

Skattemessig har den gjenlevende ektefellen siden 2007 vært fullstendig fritatt for arveavgift, uavhengig av beløpets størrelse. For barna har valget betydning: med bruksrett betaler de skatt av den underliggende eiendomsretten, og overtar full eiendomsrett ved det andre dødsfallet uten ytterligere avgift; ved full eiendomsrett skjer beskatningen umiddelbart. Ordningen kan eventuelt kombineres med en klausul som sikrer boligen og livsvarig borett. Gaver inngått før 2002 er fortsatt gyldige, men en revisjon kan forbedre vilkårene for rundt 400 euro.