Ris og arsenikk: det enkle trikset som fjerner 80 % av tungmetallene under koking ifølge ekspertene

Riskoking, arsenikk og tungmetaller: fellen vi går i av vane

De fleste av oss tror vi har full kontroll på kveldens rismiddag – det er jo en automatisk bevegelse. Men bak denne hverdagsrutinen skjuler det seg et lite, tilsynelatende ubetydelig detalj som kan ha stor betydning for helsa di. Forskere ved Queen's University Belfast har slått alarm om forekomsten av arsenikk i ris, et diskret men reelt forurensningsstoff. Andre tungmetaller, som kadmium, kan også finnes i riskornene.

Ris er blant de mest spiste matvarene i verden og dukker opp i alt fra karriretter til fiskeretter og salater uten å vekke mistanke. WHO klassifiserer arsenikk som et av de viktigste miljøgiftene og understreker at eksponeringen bør begrenses så mye som mulig. Helsemyndighetene påpeker at ris er særlig utsatt for opptak av uorganisk arsenikk i selve kornet. Løsningen finnes på kjøkkenet ditt – og handler om vann og tid.

Feilen du bør unngå: absorpsjonskoking uten skylling

Den vanligste metoden er absorpsjonskoking – én del ris til to deler vann som absorberes fullstendig, gjerne i en riskoker. Det er praktisk, men kan være en felle dersom man verken skyller eller bløtlegger risen på forhånd. Når vannet fordamper, blir forurensningsstoffene igjen i kornet. Resultatet er at du spiser 100 % av restmengden som befant seg i risen.

Dette er ikke tilfeldig. Ris dyrkes i oversvømmede rismarker og fungerer som en svamp. Stillestående vann frigjør tungmetaller fra jordsmonnet, som vandrer gjennom røttene og helt inn i kjernen av kornet. En rask skylling under springen fjerner riktignok støv og overflatestivelse, men ikke arsenikken som allerede er absorbert i kornet. Kort sagt: vanen med å bruke akkurat passe vann som koker helt inn, opprettholder forurensningsnivået.

Den riktige metoden: bløtlegging, skylling og rikelig med vann

Begynn med å skylle risen grundig under rennende vann til vannet er klart. Deretter bløtlegger du risen i 8 til 12 timer, kaster vannet, og koker risen som pasta i 5 til 6 deler vann per del ris – før du siler av vannet til slutt. Ifølge tilgjengelige data kan denne kombinasjonen av bløtlegging og rikelig kokvann fjerne opptil 50 % av arsenikk og tungmetaller.

Professor Andy Mehargs forskerteam viser at bløtlegging etterfulgt av koking i fem deler vann kan redusere arsenikkinnholdet med opptil 80 %. Uten bløtlegging gir koking i store mengder vann allerede en halvering av innholdet. For storforbrukere kan dette utgjøre en betydelig forskjell over tid. Et praktisk hjemmetips: tilsett en spiseskje sitronsaft i bløtleggingsvannet for å løsne overflatereststoffer – smaken påvirkes ikke etter skylling. Selv en riskoker kan tilpasses ved å fylle den med mer vann enn vanlig og sile av vannet etter koking.

Bør du slutte å spise ris for å unngå arsenikk?

Nei – poenget er ikke å kutte ut ris, men å ha kontroll på eksponeringen. WHO minner om at arsenikk er et alvorlig forurensningsstoff, og at inntaket bør begrenses i størst mulig grad. De som spiser ris ofte, har alt å vinne på å endre kokevaner for å redusere den kumulative belastningen over tid. Det er også lurt å variere tilbehøret gjennom uken.

Huskeregelen er enkel: skyll grundig, bløtlegg når du har tid, kok i rikelig med vann, og sil av etterpå. Unngå absorpsjonskoking til hverdags – særlig uten forutgående skylling – også i riskokeren, og spar denne metoden til spesielle anledninger. Med disse enkle grepene reduserer du mengden arsenikk og tungmetaller som havner på tallerkenen din. Den gode vanen er lettere å tilegne seg enn du tror.