En nettjeneste for å fullføre karrierehistorikken og registrere barn
Å forberede seg til pensjon har aldri vært den mest oppmuntrende delen av det administrative livet. Skjemaer, dokumentasjon og tidkrevende kontroller har fått mange fremtidige pensjonister til å sukke tungt over karriereoversikten sin. Men nå skjer det noe. Flere nye tiltak er på vei som vil gjøre hele prosessen betydelig mer smidig – både for forsikrede og for pensjonister.
Digitaliseringen av pensjonsprosessen har gradvis tatt form de siste årene. Målet er enkelt: la forsikrede sjekke sin egen situasjon i god tid, uten å måtte vente til de siste månedene før avgang.
I praksis kan forsikrede nå legge til eller korrigere karriereinformasjon direkte fra sin personlige konto via en nettjeneste. Det er også mulig å registrere barn – og det er langt fra en ubetydelig detalj. Fødsel og oppdragelse av barn kan nemlig gi rett til ekstra trygdetid i beregningen av pensjonen.
Etter gjeldende regler i det franske trygdesystemet kan mødre få opptil åtte kvartal per barn – fire for fødselen og fire for oppdragelsen. For mange foreldre utgjør disse kvartalene flere måneder med ekstra opptjeningstid, noe som kan påvirke både pensjonsalder og pensjonsstørrelse.
Jeg tenker på en tidligere kollega som oppdaget, bare to år før pensjon, at ett av hennes første arbeidsforhold ikke dukket opp i karriereoversikten. Hun måtte grave frem lønnsslipper som var tiår gamle. Med de nye nettjenestene kan denne typen korrigeringer gjøres langt tidligere og på en langt enklere måte.
Fra fylte 55 år – alderen da pensjonsspørsmål begynner å bli mer konkrete – vil tjenesten være tilgjengelig for alle forsikrede. Den vil også gjøre det mulig å varsle om manglende opplysninger, for eksempel et arbeidsforhold som ikke er registrert, og sende inn nødvendig dokumentasjon direkte.
På lengre sikt er tanken til og med å integrere tilleggspensjon i dette systemet, slik at all informasjon samles på ett sted og forsikrede slipper å forholde seg til flere ulike instanser. En utvikling som fagfolk innen sosialpolitikk lenge har sett frem til.
Gjenlevendepensjon: et skjema som nå fylles ut på forhånd
En annen viktig endring er at søknad om gjenlevendepensjon også skal forenkles. Denne pensjonen utbetales til gjenlevende ektefelle etter at partneren har falt fra.
I Frankrike søker rundt 200 000 personer om gjenlevendepensjon hvert år. For mange enker og enkemenn er denne inntekten et uunnværlig tilskudd for å opprettholde en anstendig levestandard etter et dødsfall.
Frem til nå har prosessen kunnet være særlig tyngende. Søkeren måtte oppgi omfattende inntektsopplysninger og samle inn en rekke dokumenter, noe som ofte forlenget behandlingstiden betraktelig.
Fremover vil store deler av skjemaet fylles ut automatisk basert på informasjon som allerede er kjent av myndighetene. Dataene vil hentes fra ulike offentlige institusjoner, blant annet pensjonskasser, trygdeorganer og instanser knyttet til arbeidsliv.
Systemet bygger på en sentralisert oversikt over månedlige inntekter som gjør det mulig å kryssjekke administrative opplysninger. Resultatet: færre feil, færre dokumenter å levere inn og, i prinsippet, raskere saksbehandling.
Søkerne må selvfølgelig fortsatt kontrollere informasjonen som er forhåndsutfylt i skjemaet. Men automatiseringen forventes å redusere glipp og sene korrigeringer som ofte skapte forsinkelser i prosessen.
Minstepensjon forenklet for lavinntektspensjonister
Den administrative forenklingen gjelder ikke bare ordinære pensjoner. Den berører også Aspa – tilskuddet til solidaritet for eldre, bedre kjent som minstepensjon.
Denne ytelsen er rettet mot pensjonister med lave inntekter. Den sikrer et minsteinntektsnivå for å leve verdig, men for å få den må man oppgi alle inntekter – noe som kan by på forvirring.
Myndighetene tar nemlig hensyn til et bredt spekter av inntekter, og i noen tilfeller også visse former for sparing. Dette fører til at det dukker opp mange feil i erklæringene, med forsinkelser i behandlingen som resultat.
For å bøte på dette vil skjemaene for å søke om eller oppdatere Aspa også inneholde forhåndsutfylt informasjon som myndighetene allerede har tilgang til. Identifiserte beløp vil legges inn automatisk, noe som vil gjøre prosessen langt enklere for mottakerne.
Ifølge tall fra den franske direktoratet for forskning, studier, evaluering og statistikk er det en betydelig andel av dem som faktisk har rett på denne ytelsen, som aldri søker om den – ofte på grunn av manglende informasjon eller fordi prosessen oppleves som for komplisert.
Ved å forenkle skjemaene og begrense feilkilder håper myndighetene å bedre tilgangen til ordningen, samtidig som de unngår feilutbetalinger som i noen tilfeller har blitt krevd tilbake måneder i etterkant.
Alt i alt gjenspeiler disse endringene en bredere vilje til å modernisere offentlige tjenester. For fremtidige pensjonister kan det bety mindre papirarbeid og langt mer ro i sjelen når den yrkesaktive tilværelsen nærmer seg slutten.
