Satsen for 2026 er knyttet til alder og inntekt
Prisen på et tilbakekjøpt kvartal er ikke fast. Den avhenger av to sentrale faktorer: alderen din og inntektsnivået ditt. Jo lenger du har kommet i yrkeslivet, desto høyere blir kostnaden. Logikken bak dette er enkel – jo nærmere du er pensjonsalderen, desto raskere vil du kunne høste gevinsten.
Ifølge satsene som er publisert av den nasjonale pensjonsforsikringskassen (CNAV), varierer beløpet også etter inntektsklasse. Grensene ligger i dag på omtrent 36 000 euro og 48 000 euro i årsinntekt. Over disse tersklene stiger prisen merkbart. To personer på nøyaktig samme alder kan dermed ende opp med å betale svært forskjellige beløp for et identisk kvartal.
En formuesrådgiver fortalte nylig om en 45 år gammel leder som kom for å gjøre en beregning. Han var overbevist om at han måtte kjøpe tilbake fire kvartaler – men etter å ha regnet på det, oppdaget han at det ville koste ham nærmere 20 000 euro. Et beløp som absolutt krever grundig ettertanke.
Hva koster det for yrkesaktive mellom 20 og 40 år?
For yngre arbeidstakere er operasjonen relativt overkommelig. Hvis du for eksempel er 30 år, kan ett kvartal koste litt under 2 000 euro – forutsatt at du velger alternativet som kun påvirker pensjonsgraden. Det mer fullstendige alternativet, som forbedrer både pensjonsgraden og forsikringstiden, kan komme opp i nærheten av 3 000 euro.
Det finnes også en spesiell ordning for praksisperioder gjennomført under studietiden. Før fylte 30 år er det mulig å kjøpe tilbake disse kvartalene til en kraftig redusert pris – gjerne bare noen hundre euro. For mange unge yrkesaktive er dette en av de sjeldne mulighetene til å styrke fremtidig pensjon uten å binde opp store summer.
Pensjonsordningen understreker imidlertid at det gjelder et tak: totalt kan en forsikret ikke kjøpe tilbake mer enn tolv kvartaler gjennom hele karrieren.
Slik utvikler kostnadene seg mellom 41 og 66 år
Etter fylte 40 år stiger satsene betydelig. Rundt 50-årsalderen kan ett kvartal overstige 5 000 euro dersom du velger det mest fordelaktige alternativet for den endelige pensjonen.
Noe overraskende faller prisene litt etter at du har passert den lovlige pensjonsalderen. Ved 66 år kan ett kvartal koste litt over 4 500 euro. Dette forklares med at perioden der pensjonen faktisk utbetales, blir kortere jo eldre du er ved kjøpstidspunktet.
Men pass på: selv om prisen synker noe, er den økonomiske gevinsten ikke alltid tilstede. Jo nærmere pensjonstidspunktet, desto kortere tid har du til å tjene inn investeringen igjen.
Rabatt for høyere utdanning
Det er også mulig å kjøpe tilbake kvartaler knyttet til studieår i høyere utdanning. Og det er ofte her operasjonen virkelig begynner å lønne seg.
De som gjennomfører dette tilbakekjøpet før fylte 40 år, nyter godt av en betydelig prisreduksjon. I praksis kan dette bety flere hundre euro mindre per kvartal. I tillegg kommer en skattemessig fordel som ikke bør undervurderes: de innbetalte beløpene kan trekkes fra skattepliktig inntekt.
Mange eksperter anbefaler å vurdere dette alternativet tidlig i karrieren. Ikke bare er kostnaden lavere, men effekten på den fremtidige pensjonen kan være reell over lang tid.
Pass på risikoen for overkotisering
Dette er trolig den vanligste fellen. Ettersom pensjonsalderen gradvis forskyves oppover, ender mange ansatte opp med å opparbeide seg flere kvartaler enn de hadde forutsett.
Konkret kan en person bestemme seg for å kjøpe tilbake flere kvartaler som 55-åring – og deretter fortsette å jobbe lenger enn planlagt. Resultatet: de tilbakekjøpte kvartalene blir fullstendig overflødige.
Fagfolk anbefaler derfor å gjennomføre flere simuleringer før man tar en beslutning. Pensjonsordningen stiller dessuten verktøy til rådighet som lar deg anslå din fremtidige situasjon med god presisjon.
Velge mellom alternativ 1 og alternativ 2
Når du kjøper tilbake kvartaler, tilbys du to ulike løsninger.
Den første påvirker kun pensjonsgraden. Den gjør det mulig å unngå et fratrekk dersom du mangler noen kvartaler ved pensjonsuttak.
Den andre, som er dyrere, forbedrer både pensjonsgraden og den samlede forsikringstiden. Dette alternativet kan være særlig gunstig for de med ujevne karriereløp – preget av perioder med arbeidsledighet eller deltidsarbeid.
Uansett bør beslutningen modnes grundig. Eksperter anbefaler ofte å beregne nøyaktig hvor mange år som trengs for å hente inn investeringen. Noen ganger er den beste strategien rett og slett å jobbe noen måneder lenger. Som så ofte innen pensjon gjelder det ingen universell løsning – nøkkelen er alltid å planlegge i god tid.
